Hvordan kvinner løser mannfolk problemer

La oss ta en titt på kvinners problemløsning prosess i en situasjon som omhandler f.eks det motsatte kjønn. Venninneflokken «et jury panel» samles til en hel aften for følelsedeling. Vin og snacks står på menyen og alle setter seg rundt den fortvilte. Vinen sprettes opp og delibereringen er igang. Den fortvilte blir bedt om å gi en detaljert beskrivelse av situasjonen/hendelsen fra start til slutt….herunder hva som ble sagt, hvordan og i hvilket tonefall, også kroppsspråk blir lagt ekstremt vekt på (…for hvis mannen blunket idet han ga et fortryllende kompliment kan det avsløre hans indre tanker og evt. skjulte motiver).Til den inngående beskrivelsen er fullført har venninne jury panelet antageligvis konsumert et par glasser med alkohol der både analyse og kreativitet cellene er på høytspenn. Fornuft og forenkling cellene derimot blir sakte men sikkert dyttet i et mørkt, lumsk hjørne og tilslutt fordufter. Det foretas en grundig gjennomgang iform av analyse og diskusjon. Dette blir da grunnlaget for en solid og strategisk handlingsplan. Enda en flaske vin sprettes opp og fordeles blant jury medlemmene, og til nå løper analyse og kreativitet cellene løpsk. Deretter hagler ulike løsningsforslag fra jury panelet frem til det enes om 1 – 2 valgalternativer og derved kan det settes et forløpig punktum i saken. Hvor effektive og konstruktive forslagene er kan sikkert diskuteres, men til syvende og sist sitter den fortvilte (som forøvrig ikke er så fortvilt lenger) igjen med en følelse av tilfredshet, empowerment, kontroll og oppglødd til å gå ut i verden se problemet rett i øynene og gi det fingeren. Og til det sier jeg bare en ting…SKÅL…problem solved(ihvertfall inntil videre)!!!!!

Hvorfor han svarer og hun ikke forstår

Som en kvinne har du garantert befunnet deg i vriene situasjoner og nærmest automatisk snudd til dine venninner for kritisk vurdering og råd. Hvorfor valget faller på venninnene og ikke menn (enten partner eller kompis) er ikke alltid lett å forklare…det oppleves som det mest riktige. For det er jo ikke slik at menn ikke lytter eller gir gode og nyttige råd, men det eksistere et slags usynlig bånd mellom kvinner som ikke helt kan ordlegges.

Forskjellen mellom menn og kvinner er udiskutabel, menn tenker annerledes, tilnærmer seg problemer forskjellig og tillegger ting ulik betydning. De opplever verden rundt seg gjennom fullstendig ulike filtre. Så når mannen kommer med rikelig innspill føles det liksom ikke nok, kvinnen klarer rett og slett ikke å slå seg til ro med mannens forslag.  Dette skyldes at menn kommunisere på en annen måte enn det kvinner gjør. Menn snakker ikke om følelser og har en praktisk «fix- it» tilnærming til saker og ting hvorav han identifisere problemet, finner en løsning og gå videre. Dette til stor frustrasjon hos kvinner og driver mange til vannvidd.  For lets face it…det er veldig lite interessant for de fleste kvinner å få alle de rette og praktiske løsningene slengt i fleisen når de forteller om hun bitch’en (som er tilfeldigvis en kilde til ekstrem sikling blant mannlige kolleger) på jobben som gjør livet surt bare ved å være tilstede.

Nei å Nei…praktisk løsning my ass! Kvinner la neppe sine problemer reduseres til en quick fix praktisk viss-vass løsning. Kvinner vil høre fraser som; «jeg vet akkurat hvordan du føler» ,«jeg er SÅ enig med deg» eller «Hun har helt sikkert ligget med en haug med menn». Kvinner er intuitive av natur og er verdensmestere på dette området, for det er tross alt bare en annen kvinne som vet hvordan det er å være en kvinne. Bare en annen kvinne vil le med deg til dere begge gråter når det mimres første gang du brukte tampong hvor din beste venninne sto vakt utfor baderommet og leste opp innsettingsinstruksene. Bare en kvinne vil sette pris på den skålen du fant på et antikk marked med farger som matche perfekt til stuen. Så da et det kanskje ikke så rart at kvinner snu til sine venninner når de står ovenfor små og store problemstillinger.

Kinafrika – Jakten på et likeverdig forhold

Denne artikkelen er svært forfriskende, den påpeker nettopp problematikken rundt gammeldagse tankegang iforhold til Vestlige uviklingsteorier og modeller som har i årevis vært grunnlaget for bistands-og utviklingsarbeid. Det gleder meg at Vestens dominerende og etnosentriske perspektiver som altfor ofte dras ned på hodene til den 3.verden, får et etterlengtet røsk. Intensjonene bak Kinas utviklingsarbeid i Afrikanske land er langt fra uselviske og kan være noe tvilsomme ja til og med skrupuløse. For man kan jo begynne å lure litt; hva vil egentlig Kina med store investeringer i en rekke land i Afrika? Hvilke maktforhold vil dette medbringe? Ja…de kritiske spørsmålene står i kø, men tross disse er det flere afrikanske nøkkelpersoner som setter pris på selve ideen bak samarbeidet om utvikling, ikke «handouts» men konkrete forretningsmessige tiltak som er praktiske, rett på sak og no bullshit. Afrikanske stater bør i jakten på et likeverdig samarbeidsforhold være oppvakte og kritiske slik at vi unngå nykolonisme hvor flere lokale  mister sine jordområder og levebrød.

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3783436.ece

Fremvoksende økonomier

Over 90 prosent av det norske oljefondet er investert i Europa, USA og Japan, områder med svak vekst. Det kan ha kostet Norge flere hundre milliarder kroner med tanke på at flere utviklingsøkonomer mener at U-landene er de nye vesktlokomotivene i verden. Under finanskrisen var det fattige land som kom seg best ut av krisen og på lengre sikt er det anslått at fattige land vil ha større økonomisk veskt enn rike land. Dette skyldes bla. teknologisk læring og større middelklasser som etterspør lokale varer og tjenester. Andre årsaker kan også være av kulturell art, yngre generasjoner i flere afrikanske land gå stadig inn for å bidra til utviklingen i eget land. Det store «Brain drain» problematikken som regjerte noen år tilbake har gradvis demret. Generasjon x og y er blitt mer nasjonalistiske og velger å vende tilbake til sitt hjemland for å bidra til økonomisk vekst etter endt studium i Vesten.

Man skal overhodet ikke undergrave det faktum at det fortsatt er stort risiko assosiert med å gjøre forretninger på det Afrikanske kontinentet. Risikoen er der og den er også større enn Vesten, men noen afrikanske land har langt lavere risiko enn f.eks Kina. Så det er viktig at man nyansere forskjellene land imellom og unngå tabben å diskutere denne tematikken ved å gre alle 54 afrikanske nasjoner over en kam. Det er uansett på tide at Afrikanske stater reiser seg og  gjør noe med utfordringene knyttet til forretningsmessige spørsmål i deres land.