Dagens næringsliv skriver idag et innlegg om investeringspotensialet i Afrika. Det er en fryd med artikler som forsøker å rette fokus på de positive aspektene ved kontinentet. Med hele 1 milliard mennesker trenger man ikke å være en Einstein til å forstå det kolossale investeringspotensialet i Afrika. Selskaper som Vodafone gjør stor suksess på kontinentet. Det er en rekke land som har god vekst. Det skjer i mange sektorer, men særlig næringsmidler, infrastruktur og forskjellige typer produksjon som er attraktive. Se også tidligere innlegg (Fattigdomsvaksinen,Forretningsmuligheter i Afrika, Tips for forretningsvirksomhet i Afrika). Les artikkelen i Dagens næringsliv her:
Stikkordarkiv: Ghana
Afrika en uslepen diamant
Stereotypiens utkårede
En eldre kvinne kom bort til meg i en matbutikk med et varmt vennlig smil om munnen og spurte meg hvordan jeg hadde det, jeg svarte bare bra og smilte høflig tilbake. Hun ble stående en liten stund til å kikket på meg med et sympatisk uttrykk og sukket…og sier tilslutt; «det er nå godt at du fikk komme deg til et trygt og godt land». Hun strøk meg på ryggen og gikk videre.
****
En annen episode var på en fest hvor en relativt oppegående kar på ca. 30år kommer bort for å meddele sin sympati for all elendigheten Afrika går gjennom og ville bare nevne at han var temmelig glad for at det Afrikanske folk endelig har tatt til fornuft og innsatt Nelson Mandela som Afrikas president.
****
En ung mann (en jurist) jeg kom i prat med under et seminar. Han spurte meg hvor jeg hadde mine røtter. Jeg svarte Ghana og for å holde samtalen igang spurte jeg ham om han noen gang hadde vært der eller andre deler av Afrika for den saks skyld. Han svarte med at han aldri hadde vært i Afrika, MEN hadde vært i Egypt en gang. Min naturlig respons var å gjør han oppmerksom på at Egypt ligger i Afrika. Han sa; tjaa…men det er jo ikke sånn…du vet…Afrika, Afrika. Jeg spør om han kunne utdype utsagnet…Han svarte så: nei du vet…ikke sånn ordentlig Afrika…liksom sånn man ser på TV, Afrika.
****
Foruten det at Afrika omtales ofte som et land heller enn et gigantisk kontinent bestående av 54 ulike nasjoner med svært ulike kulturer, er den mest utbredt stereotypien sannsynligvis oppfatningen om at hele kontinentet er en stor tragedie som preges av håpløshet, katastrofer, sult, anarki osv. Dekningen av Afrika gjennom flere tiår dreier seg om kaos og elendighet hvor tilstøvet, utmagrede barn og voksne svermet av fluer sitter i kokende varme med uttrykk i ansiktene som skriker smerte, sorg og hjelpeløshet. Det er naturlig å anta at denne stereotypien skyldes media oppslag der mennesker i den Vestlige verdensdelen i årevis er blitt bombardert med grove bilder og tårevåte historier som fremstiller det Afrikanske kontinentet og dets innbyggere som stakkarslige og passive mottagere av Europeisk godvilje. Dette danner krasse forestillinger om at Afrikanere er evneveike, usiviliserte vesener som ikke har intellektuell kapasitet til å verken tenke selv eller lære og må ha hjelp utenfra.
Konsekvensen av slike fremstillinger er at det kan gå selvtilliten løs hos mange personer med Afrikansk tilhørighet, og fremmer frustrasjon og kanskje til og med mindreverdighets komplekser, særlig dersom de bor i Vesten hvor media bilder viser kun ÈN side av virkeligheten. En virkelighet som de omtalte kanskje ikke helt identifiserer seg med. Bistandsmiljøet må ta en del av skylda i disse skeive oppfatningene av den 3.verden. Ved bruk av gammeldagse og ensporede presentasjoner maler de Afrika som håpløst og hjelpeløst- Målet; å fremprovosere en cocktail av emosjoner som består av blant annet sympati, empati, avsky, tristhet, skyld, kvalme…osv osv
Nå…en liten innføring i bistandsmiljøets markedsføring- og kommunikasjonsstrategi; Alle bistandorganisasjoner representerer et formål og for å kunne nå sine mål former de informasjon som skal fenge oppmerksomheten til ønsket givere. Informasjonen som konstrueres har til hensikt å treffe samvittigheten til de rikeste. Ergo de mest tragiske bilder og historier plasseres strategisk på diverse kommunikasjonskanaler; TV, nettet, blader, aviser etc. Den skreddesydde informasjonen vekker som regel sympati heller enn respekt hos målgruppene og fører til at de åpner lommeboken og pugger ut flere millioner i håp om å endre situasjonenstilstand. Og for bistandsorganisasjonene er en slik oppslutning lik «Mission accomplised».
Som resultat holdes stereotypien om Afrika og generelt 3.verden vedlike. Europeiske innbyggere med Afrikansk opphav blir på hverdagbasis møtt med «sympatiske» øyner som dessverre ikke alltid lyser respekt og likeverdighet.
Jeg ser frem til den dagen når media og ikke minst bistandsorganisasjoner kan presentere nyanserte bilder av dagens Afrika. Et Afrika i endring!!
Denne klippen gir en bitte liten smakbit av en annen side av virkeligheten (Kilde).
Vi er mer like enn ulike
«100 millioner afrikanere lever som deg» lyder overskriften til Aftenpostens første av i alt 5 serier som skal ta for seg de positive endringene på det afrikanske kontinentet. Så langt synes dette lovende, et friskt og herlig initiativ som introduserer den andre siden av en ellers ensidig fremstilling. Jeg i likhet med mange er lut lei av at oppblåste mager og fluebefengte personer skal være den eneste virkeligheten verdt å nevne om Afrika og dets innbyggere. Følg med på denne serien de av dere som ønsker å bli kjent (eller i det minste få litt bedre innblikk) med et annet Afrika enn det som normalt mattes storsamfunnet gjennom diverse kanaler, enten det er u-hjelp/bistand organisasjoners markedsføringsstrategi eller tabloidisert media.
Initiativet til Aftenposten, selv om jeg ikke er enig i alt som er skrevet hittil, gir serien likevel en etterlengtet skildring som viser noe annet enn støv, sult, død og elendighet. Charity Safari deklarerer herved å «Like» Aftenposten…………………..på facebook!
Afrikanere er afrikanere verst
Noe som stadig forundrer meg er diskrimineringen afrikanere i mellom (for ordenskyld spesifiseres regionene som: Øst, Vest,Sør og Nord for kontinentet). Der er en fæl tendens til å se ned på hverandre. Det bunner ikke i hat, men heller forakt. En Eritreisk jentes umiddelbar respons etter hun fikk vite at jeg er Ghaneser, var et overrasket ansiktsuttrykk med påfølgende; «Jøss det hadde jeg aldri trodd! Jenter fra Ghana er som regel jævlig stygge. Men du ser jo ikke ut som en Ghaneser overhodet». Denne responsen er gale på så mange nivåer; er dette et kompliment bakt inn i en fornærmelse eller en fornærmelse bakt i et kompliment?
Tvetydigheten satte full forvirring i mitt hode, visste ikke helt hvilken ende jeg skulle ta tak i eller reagere på. For det er en rimelig spesiell følelse å bli overøst med et kjempe kompliment som er akkompagnert med en gigantisk fornærmelse. Jeg er langt vakrere enn mine 22 millioner Ghanesiske medsøsken men bare fordi jeg ikke ligner dem. En hel folkegruppe blir altså betegnet som JÆVLIG stygg. Ironisk nok var jeg ikke overrasket over hennes utsagn. For hvorfor skulle jeg det, mange Ghanesere synes Eritreisk, Somalisk, Etiopisk personer er mindre vakre. Det er ikke uten grunn at første presidenten i Ghana (Kwame Nkrumah) mislykkes i forsøk på å skape et forent Afrika, noe à la USA. Et vellykket union hviler først og fremst på gjensidig respekt, anseelse og villigheten til å lære av hverandre. Afrikanere på generelt basis liker ikke tanken på å assosieres med resten av Afrika.
Det finnes unntak, nemlig afrikanere som er født i et Europeisk land, adopterte Afrikanere (til en hvit familie) eller blandet personer (med èn afrikansk forelder). Disse ønsker som regel å utforsker sine røtter. Og fordi de ikke deler samme filtrene som en person født og oppvokst i Afrika er de veldig åpne ovenfor andre Afrikanere uavhengig av regiontilhørighet. De fascineres av kontinentet og er lærevillige. Det er sjelden afrikanere blandes romantisk sett med hverandre, man vil svært sjelden se en Vest og Øst Afrikaner i et parforhold. Heller ikke en Nord og Vest afrikaner. Innad i regionene forekommer det også slike rariteter; Ghanesere, Gambianere , Togolesere og Nigerianere (Vest) rynker på nesen ved tanken på å et seriøst forhold med hinannen. De som trosser disse usynlige forestillingene blir stemplet som utagerende og kulturelle avvikere uten moralsk rotfeste.
Fordommene er bisarre og gjelder selv innad i landene. En person tilhørende en spesifikk
stamme kan bli sett ned på dersom de innleder et forhold med en person tilhørende en annen stamme. Hva skyldes så dette…? Hendelser i kolonitiden kan ha lagt plattformen for dagens sære tendenser. Europeere kategoriserte afrikanere etter fysiske attributter. Attributter som lys hudtone, myke ansiktstrekk og god høyde ble døpt vakre og siviliserte. Det medførte høyere plassering på sosial rangstigen og bedre levevilkår. Attributter som mørk hudtone og fremtredende ansiktstrekk ble gruppert som underutviklet og usivillisert og fikk lavest plassering på stigen.
En nærmere 100 år lang (reelle kolonitiden) kynisk indoktrinering influerer utvilsomt psyken, bevisst eller ubevisst. Et tragisk godt eksempel på dette er massakren i Rwanda 1994 hvor Tutsiene ble forfulgt og slaktet av Hutuene. En underliggende årsak var at Tutsiene hadde lenge hatt privilegier fordi de ble klassifisert av koloniherrene som den siviliserte gruppen i landet. Hutuene var samfunnets avskum.
Jeg ser frem til den dagen når afrikanere fra Øst, Vest, Sør og Nord for kontinentet får en mer tolerant forståelse for hverandre slik at genuint tette bånd og nærhet kan knyttes.
(På bildene ovenfra og ned; Belinda Baidoo (Ghana,Vest-Afrika), Ubah Hassan (Somalia, Øst-Afrika), Alek Wek (Sudan, Nord-Afrika), Andiswa Manxiwa (Sør-Afrika), Ukjent (Algerie, Nord-Afrika)
Forretningsmuligheter i Afrika
«Africa’s profitability is one of the best kept secrets in today’s world economy»
– Kofi Anan– Tidligere FN generalsekretær
Hos mange trigges en rekke deprimerende assosiasjoner og bilder bare ved å høre ordet «Afrika». Sult, krig, elendighet…er noe av det som automatisk hentes frem i vår kognisjon. Trist nok er disse stikkordene en realitet for omlag 15 av 54 nasjoner på kontinentet. De 15 ekstremt strevende landene holdes som målestokk for resten av kontinentet. De resterende nokså velfungerende landene blir neglisjert, deres renommé males over med store mørke strøk. Som resultat blir flesteparten ikke det minste enset som fullverdige handelspartnere og utelates fra internasjonale investeringslister.
Med de enorme ressursene tatt i betraktning er dette rent sørgelig. Flere afrikanske stater har lagt i en god del innsats for å skape et «business- friendly» klima for lokal investeringer samt foreign direct investment (FDI). Sør-Afrika, Angola, Ghana, Tanzania, Kenya er eksempler på land som har et godt investerings- og forretningsklima. En rekke internasjonale virksomheter har uttrykt at deres investeringer i Afrika har vært svært lønnsomt og innbringende sammenlignet med investeringer i Europeiske land. Tross disse tilbakemeldingene og statlig tiltak som incentiver til utenlandske investorer, går det fortsatt sakte med å tiltrekke investeringer. Mye av årsaken knyttes til forestillingene resten av verden innehar om Afrika. 
I de siste årene har imidlertid flere innsett kontinentets potensial. Men det er fortsatt langt igjen til disse skeive bildene endres i den retningen det bør. Det er en ironi opp i det hele. Vesten «ønsker» sårt å hjelpe Afrika ut av fattigdommen, det sendes store summer gjennom TV-Aksjonen og diverse bistandsprosjekter. Men det som på alvor ville bidratt til økonomisk vekst og løftet mange nasjoner ut av fattigdommen holdes igjen.
Det er flere initiativer som vil ha en betydelig innvirkning på Afrikas økonomisk tilstand. Her snakker vi ikke om krimskrams varer (ofte ubrukelige) som «engasjerte» mennesker drar med seg hjem til Vesten fra safarituren og selger disse som «Afrikansk handelsvarer». Nei, her menes noe mer nevneverdig; investering og likeverdig handelsmuligheter. Områder som infrastruktur, telekommunikasjon, turisme, bygg og eiendom skriker etter investeringer.
Til ettertanke; siden 1970 har samtlige afrikanske land mottatt tilsammen 1800 milliarder norske kroner i bistandspenger. Satt i perspektiv, tilsvarer denne summen over halvparten av det norske oljefondet. Mange afrikanske stater er i verre tilstand idag enn det de var i 1970. Noe må jo være klin ruskende gale. Nytenking er sterkt etterlyst!
Tips for forretnings-virksomhet i Afrika
Gjør deg kjent med Afrika, vit at Afrika er det 2. største kontinentet i verden og består av 54 individuelle nasjoner. Det er store variasjoner dem imellom; kulturelt, politisk og ikke minst økonomisk. For eks. Sør-Africa er et moderne industriell nasjon, Angola, Sudan og Guinea opplever sterkt økonomisk vekst med olje industrien som driver. Andre nasjoner lever stort sett av landbruk og noen av U-hjelp. Nord-Afrika på sin side er sterkt influert av arabisk og islamsk kultur. Du vil neppe komme særlig langt med en «One-size-fits-all» tilnærming. Det er viktig å sette deg inn i den nasjonen du søker å gjøre forretninger i og utform forretningsplanen deretter. Bruk legitime portaler og organisasjoner som kan bistå deg i planleggingen.
Tips 2; Kontakt myndighetene
Før du starter opp din forretning er det hensiktsmessig å legge frem forretningsplanen for de relevante offisielle kanalene. De kan gi deg den nødvendige informasjonen (administrative, juridiske) knyttet til din plan/idè. Stor fordel dersom du allerede er kjent med landet gjennom organisasjonsarbeid eller internasjonale selskaper og har gjennom disse opparbeidet et kontaktnettverk. Prosessen vil desidert gå langt smidigere og spare deg for en god del hodebry. I Norge kan du søke om økonomisk støtte og rådgivning fra offentlige instanser som ofte spesialiserer seg innen sektoren og/eller det landet du sikter etter.
Tips 3; Vær tilstede
Skal du drive en business i Afrika, må du belage deg på å være tilstede kontinuerlig. Hvis du tenker på å drifte forretningen fra sofaen i hjemlandet gjennom skype og fancy video konferanser er du ille ute. Denne kommunikasjonsmetoden gir bare en illusjon av hva som egentlig foregår. Som alle andre nyoppstartet virksomheter er det helt essensiell med en «hands-on-approach» særlig i startfasen.
Tips 4; Skaff deg en alter ego
Det vil sannsynligvis være perioder der du må oppholde deg utenfor landet. Det er da nyttig om du har en person du stoler på som kan ta seg av dine affærer mens du er borte. Personen bør kunne være DEG i ditt fravær!
Tips 5; Lokal arbeidskraft
Mange utenlandske selskaper tar med seg egen stab fra hjemlandet, det kan være en tabbe spesielt hvis virksomheten er liten eller mellomstor. Har man lokale ansatte vil bedriften fortere integreres i det Afrikanske samfunnet. Ikke bare vil det øke sjansene for suksess, men vil også hjelpe DEG å forstå kulturen i en mye større grad enn det du ville ellers med en homogen stab. Dessuten vil du komme på godsiden til myndighetene og ikke minst tiltrekker deg flere potensiale kunder.
Tips 6; God holdning
Tålmodig, utholdenhet, street smart og sunn fornuft er nøkkelegenskaper du bør tilegne deg kjapt. Lytt til det folk sier, det kan være avgjørende ved evt.ekspansjon. Drop all nazi ovenfra – ned holdning, du trenger DEM mer enn de trenger DEG. Du skaper sterkere og mer langvarige bånd med vennlighet og respektfull holdning ovenfor omgivelsene.
Neste destinasjon-Paradis
«I never knew of a morning in Africa
when I woke that I was not happy»
Ernest Hemingway
Fra et internasjonal turisme perspektiv har det Afrikanske kontinentet ennå tilgode å bli utforsket, med unntak fra Libya, Marokko, Egypt, Algerie og Tunisia som har kystlinje til Middelhavet. De resterende Afrikanske land er ikke spesielt anset som reisemål. Det er synd, for kontinentet har noen ekstraordinære strender og spektakulær natur som overgår mange av de klassiske turist destinasjonene. Med -15 kulde grader utfor døren nå, er det rimelig forståelig at det her presenteres varme, vakre strender med krystallklart vann. Her er noen jeg fant!
Afrikanske øyer (Mauritius, Seychellene)
Øst -Afrika (Zanzibar, Mosambik)
Vest- Afrika (Ghana, Gambia)
Vet du hvor den gode norske sjokoladen kommer fra?
De aller fleste av oss har sittet i godsofaen på en fredagskveld med et bord dekket med gode norske sjokoladeplater fra Nidar eller Freia. Vi har også tenkt idet første biten smelter på tungen at ingen sjokolade i verden slår den norske. Norsk sjokolade tro det eller ei kommer fra kakaobønner fra Ghana og Elfenbenskysten… Jepps…Vest-Afrika.
I 2006 ble det oppdaget at flere barn jobbet på mange av kakaoplantasjene. Både Nidar og Freia har i den forbindelse blitt bedt om å redegjøre for deres ansvar i det hele. De har ikke kunnet garantere for at den gode melkesjokoladen med idyllisk norsk landskap på innpakningen stammer fra barnearbeid eller annet uetiske forhold. Barnearbeid er et kjent fenomen i Vest-Afrika så vel som andre deler av det Afrikanske kontinentet. Enda regjeringen har satt inn en rekke forebyggende tiltak viser nye tall fra Ghana at over 800 000 barn (mellom 5-14 år) arbeider under dårlige kår og en andel av disse mistenkes for å ha blitt kidnappet eller solgt av egne foreldre.
At jeg er i mot barnetrafikking er selvskrevet! At det er forekomster av barneslaveri er helt opplagt! Jeg er imidlertid stor tilhenger av nyansering og det å se ting i en større sammenheng. Vi som forbrukere må helt klart være kritiske til varer som legges ut på markedet. Vi har alle et viss samfunnsansvar når det gjelder å stille krav til at varer produseres under etiske forhold. Mitt poeng er at saker som denne (barnearbeid) må analyseres i den sosiale konteksten det foregår i. For eksempel kan det nevnes at flertallet av sjokoladeplantasjene er familiedrevne og i mange afrikanske land er det fortsatt sånn at alle familiemedlemmer må bidra i gårdsdriften (slik det også var i Norge bare noen tiår tilbake, alle hjalp til på gården). En annen ting er at foreldre i ren fortvilelse gir bort sine barn til mer velstående mennesker med et inderlig håp om og tro på at barna tilbys en smule mulighet til et bedre liv.
Det er svært lett å dømme disse foreldrene når man selv bor i et velferdssamfunn. Det blir enkelt å sette ens eget liv som standard for hvordan andre skal eller bør leve når man ånder i privilegerte kår som gir muligheten til å holde på sine verdier og gi sine barn alt det nødvendige. Kultur er usedvanlig innviklet, det er derfor urimelig i en slik tematikk å generalisere eller svartmale uten at kulturelle faktorer tas i betraktning. Skal man kunne se en sak som denne fra et annet perspektiv er det nødvendig å legge fra seg egne kulturelle fakter, noe som er lettere sagt enn gjort ettersom flerparten av oss kun har egen levemåte som referansepunkt.
Så spørsmålet er om der er grunnlag for dårlig samvittighet når DU setter dine tenner i en god Nidar favoritt? Etter min vurdering er svaret nei! For selv om Freia og Nidar ikke kan garantere for et «barnearbeid-fri» sjokolade, er det fortsatt slik at over 2 millioner familier i Ghana og Elfenbenskysten er avhengig av at du godte deg så ofte du kan med en sjokoladeplate eller to.
Så moms i vei!!
(Foto:Nettavisen, Kuapa Kokoo Union farmer)
Ghanas oljefunn – Forbannelse eller Velsignelse?
Som mange oppgående mennesker har fått med seg, fant det britiske selskapet Tullow oljefeltet Jubilee i 2007. Afrika har nå fått enda et olje produserende land og f.om desember 2010 braker det løs med kommersiell produksjon. Med potensiell 290,000 fat per dag innen 2020 kan Ghana regnes som et sterkt fremvoksende marked innen olje og gas industrien. Det som imidlertid ligger som en mørk sky over landets entre inn i verdens petroleumsmarked er skrekk historiene fra samtlige Afrikanske nasjoner. Der tross store mengder «petrodollars» som fosser inn i statskassen etterlater et høyt andel av sine innbyggere i total fattigdom. Elitene i landet bor i marmor belagte palasser, spiser seg sanseløs feite på de beste måltidene og sender sine barn til de beste skolene i verden. Det er denne perverse griskheten som kalles for olje eller «ressurs» forbannelsen. Nå er ikke hensikten med dette innlegget å gå inn på elendige ledere og mislykkede statsforvaltning, der vi vet mye av problemene ligger. Det som blir fokuset her er Ghanas forutsetninger for å ikke ende opp som enda en Afrikansk nasjon som faller i olje forbannelsens sykelige rævhull.
Ghana er nå godt ansett på verdensbasis av flere årsaker; f. eks. at de idag har et av de mest effektive skattesystemene i Afrika sør for Sahara, at det har velfungerende demokrati og ytringsfrihet. Enda landet består av ca. 22 mill. innbyggere fordelt på omlag 60 ulike folkegrupper, etnisitet, stammer, religiøs tilhørighet og med over 100 dialekter/språk mellom disse, er landet fortsatt svært fredelig. Ghanesere på generelt basis er konfliktskye og har verken tro på vold eller aggressivt atferd ovenfor sine medmennesker. Takket være dette scorer Ghana høyt både som feriemål blant vestlige turister og investeringsted blant utenlandske investorer.
Ghanas myndigheter har siden funnet av oljen vist genuint ønske og sterk ambisjon om effektiv forvaltning av olje inntektene slik at det gavner landets befolkning. Dette ønsket henger sammen med redselen for å lide samme skjebne som andre petroland i Afrika. Ghana har derfor tatt steget for å motvirke dette ved å etterligne den Norske olje forvaltningsmodellen og har signert kontrakt med Norge, et lite land i Norden som har klart å konvertere oljepengene til bærekraftig økonomisk vekst og velferd. For at Ghana skal lykkes kreves det et godt forvaltningrammeverk og sunn statlig regulering. Like viktig er det å åpne for internasjonale investeringer og deltakelse fra internasjonale olje selskaper som kommer med enorm kapital og velutviklet teknologi. Ikke minst bør all statlig forvaltningsaktiviteter ergo transaksjoner, avtaler, planer og resultater gjøres fullstendig gjennomsiktig for allmennheten slik at korrupsjon minimaliseres. Videre er det også hensiktsmessig at Ghana bruker deler av inntekten på å utvikle andre bærekraftige industrier som vil medføre bl.a. høyere sysselsetning.
Når det gjelder folkets følelser og meninger rundt oljefunnet er de delte. Noen er svært optimistiske og betrakter funnet som en gave til befolkningen mens andre, de som har iboende frykt for hvorvidt formuen vil avle mer grådighet, kaller funnet for «The devils gold». Uansett går landet en veldig spennende tid i møte, og det blir interessant å følge Ghanas ferd og utvikling i fremtiden. Vil landet klare å oppfylle sine ambisjoner og fremstå som rollemodell for andre afrikanske nasjoner eller vil det lide «The Black Gold» forbannelsen? Det vil bare tiden vise.
(Foto: Google images, http://www.foto8.com)
Forvridd persepsjon
Den lykkeligste tiden i mitt liv var antageligvis perioden da jeg som ei lita jente sprang bekymringsfri rundt i mitt fødested Accra. Var blant de ivrigste på skolen både når det gjaldt skoleaktiviteter og akademisk prestasjoner. Den gang var det mange fattige Ghanesere som reiste avgårde til vesten for å bosette seg og når de omsider kom hjem igjen hadde de flere store kofferter hver på slep med det vakreste innhold. De ble tatt imot som konger og dronninger idet de satte foten ut av flyet og spradet stolt i sine vakre klær. Man så på dem med beundring, men aller mest misunnelse. De fortalte historier om Europa, et sted med vakre mennesker som bodde alle i store flotte hus og hadde opp til 3 biler per hushold. Festmåltider var hverdagskost for de som bodde i Europa….og de hadde så mye mat at de ikke klarte å spise opp alt som ble tilberedt. Det var et slikt bilde de aller fleste i Ghana satt med; Europa var stedet, Europa var livet, Vesten var himmelen!
Denne oppfatningen av Europa har endret seg noe siden den gang, ikke at det er så fryktelig lenge siden jeg var litla jenta. I løpet av de siste 20 årene har flere og flere gjennomskuet våset som har over lengre tid farget folks oppfatning av vesten. De virkelige historiene var noe annerledes, man hørte aldri om de mange timene folk måtte jobbe for å samle opp nok kapital til å skaffe seg alle de flotte tingene de smykket seg med når de ankom hjemlandet. Man hørte heller ikke om dem som ble spyttet etter/på av de innfødte. Ikke hørte man om de tragiske historiene, som en utmattet mann i påvente av banen sovnet stående på plattformen og akkurat idet toget kjørte innover tippet han fremover og ble drept momentant. Det at de fleste (med unntak av de som studerte) måtte jobbe i et fysisk krevende og sosialt lavmål arbeid fra 6 om morgningen til midnatt hver bidige dag ble utelatt. Denne overdrevne arbeidsmengden hadde ikke noe relativ logiske årsaker som f.eks å dekke et høyt boliglån, studielån etc….de aller fleste hadde ikke noe gjeld så den mengden de jobbet var helt ubegripelig. Det som var imidlertid en viktig motivasjonsfaktor var av verdirasjonelle art. Pengene som ble tjent ble spart opp og store beløp ble sendt til slektninger i hjemlandet. Delvis for å vise at ferden til «himmelriket» hadde lønnet seg og at de gjorde det uten den minste anstrengelse. På den måten oppfylte man nådeløse forventninger og som resultat ble de glorifiserte persepsjonene av livet i Vesten opprettholdt.
Man kan stille seg selv følgende spørsmål; har utflyttede afrikanere noe skyld i at Vesten fortsatt oppfattes som himmelriket, noe som i sin tur medvirker til at mange afrikanere anser sitt eget hjemland som fortapt og dermed også fraskrive seg egen rolle i utviklingen av sin nasjon…?
Charity Safari 
