Afrikas ukjente historie

NRK viser en britisk dokumentarserie som tar for seg Afrikas ukjent historie. Dokumentaren består av fire episoder og fokuserer på den ekstraordinære historien om ulike Afrikanske kongedømmer før kolonitiden. Fortellingen presenteres på en flott og original måte og avliver myter som er oppstått som en følge av Vestens imperialisme. Her stadfestes bl.a. at flere afrikanske nasjoner var langt forut sin tid, noe Europeere i kolonitiden og i moderne tid ikke trodde var mulig. Det var og er (kanskje) fortsatt uhørt at afrikanere var siviliserte og evnet å skape konstruksjoner, verktøy og hverdags gjenstander som var langt foran den vestlige verden. Ta en titt på denne serien, det er temmelig sikkert at du vil bli noe klokkere. Klikk her!

Let the games begin…!

En undersøkelse av Ernst & Young viser at Afrika innen 2015 vil oppleve 835.892092 milliarder kroner i utenlandske direkteinvesteringer (FDI). Det er anslått at den gjennomsnittlig  afrikansk økonomi vil øke kraftig og raskere enn Asia de neste 5 årene. Kampen om å kapre markedsandel i Afrika er dermed godt i gang.

Det er ikke noe tvil om at Afrika fått en del PR den siste tiden som «The continent of opportunities», mange internasjonale selskaper har vendt nesen mot denne verdensdelen. Deriblant Kodak som søker å ikke bare kapre et stort markedsandel i film industrien i land som Kamerun, Ghana og Nigeria, men også etterhvert «ta over».  Amerikanske Wall- Mart prøver seg i Sør-Afrika. Coca-Cola  planlegger å investere 345.502065 milliarder kroner i Kenya innen 2014. Det Sør-koreanske selskapet Samsung stiller seg også i rekken for å sikre seg markedsandel tidlig i gamet. Elektronikk giganten har siden 2009 vokst seg stor i Afrika ved å etablere seg i flere afrikanske land, mer spesifikt 42 av 52 land på kontinentet. De har nylig offentliggjort deres videre ekspansjonsplaner. Her deklareres en plan om å vokse seg like stor i Afrika som i Kina innen utgangen av 2015. Første steget mot målet blir da å opprette en forskning- og utviklingsenter (R&D) som skal utdanne hele 10 000 ingeniører på kontinentet. Fantastisk sier du..? Ja dette er gode nyheter også fordi The Samsung Electronics Engineering Academy (SEEA) itillegg skal utvikle talent og unge ledere for Afrikas fremtid. Dette initiativet måendog ikke forveksles med en Goodwill misjon selv om det kan umiddelbart fremstår slik. Nei, dette er «Raw business».

So let the games begin!

Kilde: African business review

Afrika en uslepen diamant

Dagens næringsliv skriver idag et innlegg om investeringspotensialet i Afrika. Det er en fryd med artikler som forsøker å rette fokus på de positive aspektene ved kontinentet. Med hele 1 milliard mennesker trenger man ikke å være en Einstein til å forstå det kolossale investeringspotensialet i Afrika. Selskaper som Vodafone gjør stor suksess på kontinentet. Det er en rekke land som har god vekst. Det skjer i mange sektorer, men særlig næringsmidler, infrastruktur og forskjellige typer produksjon som er attraktive. Se også tidligere innlegg (Fattigdomsvaksinen,Forretningsmuligheter i Afrika, Tips for forretningsvirksomhet i Afrika). Les artikkelen i Dagens næringsliv her:

http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article2098033.ece

VOGUE Afrika…?

Italia, Storbritannia, Russland, China, India har alle egne Vogue versjoner, hvorfor skulle ikke også Afrika hatt sin egen? I 2010 laget den kamerunske fotografen og make-up artisten Mario Epanya en fiktiv VOUGE Afrika serie. Hans misjon var å inspirere til en endelig utgivelse av en Afrika redaksjon ved å presentere forsider slik den kunne sett ut dersom den eksisterte. Ettersom hele 18 land verden over har egne versjoner skulle man tro at Vogue lot seg inspirere, men nei. Forslaget/ideen om Afrika lansering ble avslått uten videre begrunnelse. Men hvem vet, med dagens raske utvikling er det kanskje ikke helt usannsynlig at det i nærmeste fremtid vil bli Afrikas tur til å VOGUE.

ASOS goes Afrique

Den populære online butikken ASOS.com lanserte ifjor sitt Afrika kolleksjon initiativ, hvor de samarbeider med en frivillig organisasjon (SOKO) som ansetter kenyanske skreddere. Klærne er håndlagede men selve designen er det ulike prominente motedesignere som står for. Initiativet har til hensikt å gi arbeiderne gode arbeidsbetingelser, skape arbeidsplasser og oppmuntre til entreprenørskap i Kenya samtidig tilfredsstille den økende etterspørselen etter afrikansk design i det vestlige marked. Kolleksjonen ble utsolgt med det samme de ble lagt ut. Men det er kommet inn nye så de av dere som ønsker en autentisk, unik «high fashion» afrikansk plagg kan se kolleksjonen her.

 

Andre  online butikker som også har Afrikansk (inspirert) mote er; Lalesso.com , Agnes and Lola.com

ARISE Magazine

ARISE Magazine er Afrikas første globale mote og kulturblad som profilerer Afrikanske suksesshistorier innen mote, musikk, forretning og politikk. Bladet viser den moderne Afrika, den delen som sjelden kommer frem i internasjonale medier. Bladet har siden sin lansering i 2008 gjort enorm suksess både i afrikanske land og internasjonalt. En rekke profilerte celebriteter og kjendiser som bl.a. Akon, Naomi Campbell, Iman, Beyoncè, Alicia Keys og politikere som Collin Powell, Kofi Anan har bidratt i mer eller mindre grad til bladets suksess ved å stille opp på coveret, i reportasjer, på events eller gjennom » buzz».

Bladets misjon er å balansere en ellers unyansert fremstilling av Afrika og dets innbyggere ved å presentere afrikanere og personer med afrikanske røtter som har gjort suksess eller seg bemerket på mote, kultur, politikk og forretningsfronten. Bladet har også lansert egne Fashion week events hvor de introduserer afrikanske designere på internasjonale arenaer som f.eks New York fashion week.

ARISE Magazine entreer verden på et fabelaktig tidspunkt – Afrika er i medvind, afrikansk design/kultur får et stadig større marked både i Afrika og globalt. Du kan besøke online magazinet her. Men befinner du deg tilfeldigvis i London, New York, Paris, Milano, Nigeria eller Sør-Afrika kan du ta med deg et eksemplar(eller to) av ARISE Magazine. Sjekk også ut bladets Facebook side her.

Afrikansk mote – VLISCO

VLISCO, et Nederlandsk selskap som har designet og produsert fargerike tekstil (også kalt Dutch Wax) for afrikanske konsumenter siden 1846. Deres tekstil har spilt en vesentlig rolle i Vest og Sentral Afrikas kultur såvel som det tradisjonelle motebildet (se også tidl. innlegg:Fra Afrika til Gucci). Tradisjonelt er det vanlig å eie et skreddersydd plagg av Vlisco. Tekstilen er eksklusivt og relativt dyr, det kan likestilles med statusen som tilskrives internasjonale merker som f.eks Gucci og Armani. Vlisco tekstil er en materiell gode, eierskap indikerer/symboliserer ens (tilsynelatende) velstand og sosial rangering. Kvaliteten er upåklagelig, tekstilen er enormt slitesterk og holder seg i årevis. Selskapet har eksistert i over 150 år og omsetter for titalls millioner dollar årlig, de er sett og vis et levende testament på kjøpekraften i mange Afrikanske land. De har gjort usedvanlig suksess på å trår der mange ikke våger eller enser. De har spesialisert seg på et marked som altfor ofte undervurderes av resten av verden. Vlisco har unike, inspirerende og ekspressive design som treffer målgruppen ned til ryggmargen. Synd for de selskapene verden over som fortsatt ikke har skjønt de kommersielle mulighetene på kontinentet. Du kan besøke Vlisco her. PS: Legg merke til den vakre Fredrikstad jenta, Sonja Wanda på to av bildene.

Sjekk også den kule VLISCO reklamesnutten med Sonja Wanda.

Stereotypiens utkårede

En eldre kvinne kom bort til meg i en matbutikk med et varmt vennlig smil om munnen og spurte meg hvordan jeg hadde det, jeg svarte bare bra og smilte høflig tilbake. Hun ble stående en liten stund til å kikket på meg med et sympatisk uttrykk og sukket…og sier tilslutt; «det er nå godt at du fikk komme deg til et trygt og godt land». Hun strøk meg på ryggen og gikk videre.

****

En annen episode var på en fest hvor en relativt oppegående kar på ca. 30år kommer bort for å meddele sin sympati for all elendigheten Afrika går gjennom  og ville bare nevne at han var temmelig glad for at det Afrikanske folk endelig har tatt til  fornuft og innsatt Nelson Mandela som Afrikas president.

****

En ung mann (en jurist) jeg kom i prat med under et seminar. Han spurte meg hvor jeg hadde mine røtter. Jeg svarte Ghana og for å holde samtalen igang spurte jeg ham om han noen gang hadde vært der eller andre deler av Afrika for den saks skyld. Han svarte med at han aldri hadde vært i Afrika, MEN hadde vært i Egypt en gang. Min naturlig respons var å gjør han oppmerksom på at Egypt ligger i Afrika. Han sa; tjaa…men det er jo ikke sånn…du vet…Afrika, Afrika. Jeg spør om han kunne utdype utsagnet…Han svarte så: nei du vet…ikke sånn ordentlig Afrika…liksom sånn man ser på TV, Afrika.

****

Foruten det at Afrika omtales ofte som et land heller enn et gigantisk kontinent bestående av 54 ulike nasjoner med svært ulike kulturer, er den mest utbredt stereotypien sannsynligvis oppfatningen om at hele kontinentet er en stor tragedie som preges av håpløshet,  katastrofer, sult, anarki osv. Dekningen av Afrika gjennom flere tiår dreier seg om kaos og elendighet hvor tilstøvet, utmagrede barn og voksne svermet av fluer sitter i kokende varme med uttrykk i ansiktene som skriker smerte, sorg og hjelpeløshet. Det er naturlig å anta at denne stereotypien skyldes media oppslag der mennesker i den Vestlige verdensdelen i årevis er blitt bombardert med grove bilder og tårevåte historier som fremstiller det Afrikanske kontinentet og dets innbyggere som stakkarslige og passive mottagere av Europeisk godvilje.  Dette danner krasse forestillinger om at Afrikanere er evneveike, usiviliserte vesener som ikke har intellektuell kapasitet til å verken tenke selv eller lære og må ha hjelp utenfra.

Konsekvensen av slike fremstillinger er at det kan gå selvtilliten løs hos mange personer med Afrikansk tilhørighet, og fremmer frustrasjon og kanskje til og med mindreverdighets komplekser, særlig dersom de bor i Vesten hvor media bilder viser kun ÈN side av virkeligheten. En virkelighet som de omtalte kanskje ikke helt identifiserer seg med. Bistandsmiljøet må ta en del av skylda i disse skeive oppfatningene av den 3.verden.  Ved bruk  av gammeldagse og ensporede presentasjoner maler de Afrika som håpløst og hjelpeløst- Målet; å fremprovosere en cocktail av emosjoner som består av blant annet sympati, empati, avsky, tristhet, skyld, kvalme…osv osv

Nå…en liten innføring i bistandsmiljøets markedsføring- og kommunikasjonsstrategi; Alle bistandorganisasjoner representerer et formål og for å kunne nå sine mål former de informasjon som skal fenge oppmerksomheten til ønsket givere. Informasjonen som konstrueres har til hensikt å treffe samvittigheten til de rikeste. Ergo de mest tragiske bilder og historier plasseres strategisk på diverse kommunikasjonskanaler; TV, nettet, blader, aviser etc.  Den skreddesydde informasjonen vekker som regel sympati heller enn respekt hos målgruppene og fører til at de åpner lommeboken og pugger ut flere millioner i håp om å endre situasjonenstilstand. Og for bistandsorganisasjonene er en slik oppslutning lik «Mission accomplised».

Som resultat holdes stereotypien om Afrika og generelt 3.verden vedlike. Europeiske innbyggere med Afrikansk opphav blir på hverdagbasis møtt med «sympatiske» øyner som dessverre ikke alltid lyser respekt og likeverdighet.

Jeg ser frem til den dagen når media og ikke minst bistandsorganisasjoner kan presentere nyanserte bilder av dagens Afrika. Et Afrika i endring!!

Denne klippen gir en bitte liten smakbit av en annen side av virkeligheten (Kilde).

Fattigdomsvaksinen

«The reason why there won’t be change is that the people that stand to loose from change have all the power, and the people that stand to gain from change have none of the power». –Machiavelli-

 

Det er oppsiktsvekkende at 20% av verdensbefolkning konsumerer hele 80% av verdensressurser. Slik  urettmessig fordeling har i årevis utløst utallige diskusjoner blant samfunnsvitere, økonomer, antropologer, politikere og verdensledere. Fattigdomsproblematikken er fremdeles en kjempedebatt hvor ulike synspunkter og teorier på hvordan man best kan bekjempe denne globale utfordringen blir diskutert og analysert i alle retninger. Men tross dette er det per dags dato omlag 1 millard mennesker rundt om i verden som lever på under 7,5 kroner i døgnet. På førti år har Afrika mottatt hele 1800 milliarder i bistandspenger (fra rikere verdensdel), denne svimlende summen tilsvarer over halvparten av det norske oljefondet. Enda sjokkerende er at samtlige mottagerland er  i verre stand idag enn de var for 40 år siden. Fattigdomsdebatten dreier seg som oftest om «Hvordan bli kvitt fattigdom?» mens spørsmålet heller burde lyde; «Hvordan generere velstand?». For å kunne svare på sistnevnte er det nødvendig å bevege seg fra konvensjonelle tankeganger og handlinger til nytenking;

• Fra bistand/u-hjelp til forretning
• Fra fattigdomutryddelse til velstandutvikling
• Fra paternalisme til partnerskap
• Fra «hand-outs» til investeringer
• Fra å se på fattige som byrde og passive mottagere til kreative skapere
• Fra å anse individer og økonomier som eksperimenter til å sikte etter solidaritet med fattige
• Fra avhengighetsoppmuntring til integrering av fattige i et netverk av produktivitet og idèutveksling
• Fra subsidiering og proteksjonisme til åpen handel og konkurranse

Veien til velstand ligger i forretning og samarbeid, for å oppnå dette må unyanserte og inngrodde forestillinger utfordres slik at det blir rom for anseelse, respekt og likeverdighetsoppfatning.  Skaperånden blant de hundretusner av individer i utviklingsland er sterkt undervurdert. Omvending av tankemønstre vil kunne føre til at rike land åpner sine markeder og bygger ned handelsbarrierer (se også tidl.innlegg-Forretningsmuligheter i Afrika). På den måten vil millioner av mennesker/ potensielle entreprenører få en sjanse til å ta kontroll over eget liv og bryte med fattigdommen.

http://www.povertycure.org/

Kina+Afrika= (u) sant

Som de fleste nyhetsoppdaterte har fått med seg, har Kina gjort sitt inntog i Afrika og markerer seg både på det politiske og økonomiske plan. Bare i de siste årene har landet investert 56 milliarder kroner i Afrika. Det er først og fremst råvarer og jordbruksarealer som trekker kinesiske investeringer. Mange asiatiske selskaper lager billige, enkle produkter som er spesielt tilpasset fattige kunder og med sine 1 milliard innbyggere er Afrika et stort marked og gir gode muligheter for Asiatiske produsenter.

Jeg har tidligere uttrykt min moderate begeistring for Kinas fremferd som minner mistenkelig om kolonisering. Likevel kan Kinas strategiske invasjon av Afrikas territorier betraktes som en relativ gunstig affære for begge parter(…kan ihvertfall bli det). Kina sikrer seg gode betingelser og tilgang til naturressurser som olje og gass. Afrikanske land til gjengjeld får en fantastisk mulighet til økonomisk fremgang og får utviklet viktige områder som infrastruktur. Velykket økonomisk vekst vil imidlertid avhenge totalt av Afrikanske lederes evne til å motstå fristelser med tanke på bestikkelser og maktmisbruk.  Økonomisk vekst vil hvile på ledernes kapabilitet til å iverksette god økonomisk politikk for investeringene som foretas i landene. De bør også forstå at Kina ikke er i Afrika for å leke «Goodwill». Kina er først og fremst i Afrika for Kina!

Ikke overraskende meddeler USA sin bekymring for Kinas aggressive atferd og frykter at landet vil i løpet av få år være kontinentets viktigste handelspartner. USA har lenge vært en sentral samarbeidspartner for flere Afrikanske land, men det virker som om Kina nå i større grad vurderes av mange land på det Afrikanske kontinentet som den foretrukne samarbeidspartner. Det skyldes hovedsakelig at Kina oppfattes som mer handlekraftig med fokus på forretningssamarbeid. Hvor dette Kinafrika elskov forholdet vil føre hen får tiden vise, i mellomtiden krysses fingrer for at det blir et bærekraftig samarbeid som vil fremme økonomisk vekst i Afrika.