Afrikas ukjente historie

NRK viser en britisk dokumentarserie som tar for seg Afrikas ukjent historie. Dokumentaren består av fire episoder og fokuserer på den ekstraordinære historien om ulike Afrikanske kongedømmer før kolonitiden. Fortellingen presenteres på en flott og original måte og avliver myter som er oppstått som en følge av Vestens imperialisme. Her stadfestes bl.a. at flere afrikanske nasjoner var langt forut sin tid, noe Europeere i kolonitiden og i moderne tid ikke trodde var mulig. Det var og er (kanskje) fortsatt uhørt at afrikanere var siviliserte og evnet å skape konstruksjoner, verktøy og hverdags gjenstander som var langt foran den vestlige verden. Ta en titt på denne serien, det er temmelig sikkert at du vil bli noe klokkere. Klikk her!

Let the games begin…!

En undersøkelse av Ernst & Young viser at Afrika innen 2015 vil oppleve 835.892092 milliarder kroner i utenlandske direkteinvesteringer (FDI). Det er anslått at den gjennomsnittlig  afrikansk økonomi vil øke kraftig og raskere enn Asia de neste 5 årene. Kampen om å kapre markedsandel i Afrika er dermed godt i gang.

Det er ikke noe tvil om at Afrika fått en del PR den siste tiden som «The continent of opportunities», mange internasjonale selskaper har vendt nesen mot denne verdensdelen. Deriblant Kodak som søker å ikke bare kapre et stort markedsandel i film industrien i land som Kamerun, Ghana og Nigeria, men også etterhvert «ta over».  Amerikanske Wall- Mart prøver seg i Sør-Afrika. Coca-Cola  planlegger å investere 345.502065 milliarder kroner i Kenya innen 2014. Det Sør-koreanske selskapet Samsung stiller seg også i rekken for å sikre seg markedsandel tidlig i gamet. Elektronikk giganten har siden 2009 vokst seg stor i Afrika ved å etablere seg i flere afrikanske land, mer spesifikt 42 av 52 land på kontinentet. De har nylig offentliggjort deres videre ekspansjonsplaner. Her deklareres en plan om å vokse seg like stor i Afrika som i Kina innen utgangen av 2015. Første steget mot målet blir da å opprette en forskning- og utviklingsenter (R&D) som skal utdanne hele 10 000 ingeniører på kontinentet. Fantastisk sier du..? Ja dette er gode nyheter også fordi The Samsung Electronics Engineering Academy (SEEA) itillegg skal utvikle talent og unge ledere for Afrikas fremtid. Dette initiativet måendog ikke forveksles med en Goodwill misjon selv om det kan umiddelbart fremstår slik. Nei, dette er «Raw business».

So let the games begin!

Kilde: African business review

Fattigdomsvaksinen

«The reason why there won’t be change is that the people that stand to loose from change have all the power, and the people that stand to gain from change have none of the power». –Machiavelli-

 

Det er oppsiktsvekkende at 20% av verdensbefolkning konsumerer hele 80% av verdensressurser. Slik  urettmessig fordeling har i årevis utløst utallige diskusjoner blant samfunnsvitere, økonomer, antropologer, politikere og verdensledere. Fattigdomsproblematikken er fremdeles en kjempedebatt hvor ulike synspunkter og teorier på hvordan man best kan bekjempe denne globale utfordringen blir diskutert og analysert i alle retninger. Men tross dette er det per dags dato omlag 1 millard mennesker rundt om i verden som lever på under 7,5 kroner i døgnet. På førti år har Afrika mottatt hele 1800 milliarder i bistandspenger (fra rikere verdensdel), denne svimlende summen tilsvarer over halvparten av det norske oljefondet. Enda sjokkerende er at samtlige mottagerland er  i verre stand idag enn de var for 40 år siden. Fattigdomsdebatten dreier seg som oftest om «Hvordan bli kvitt fattigdom?» mens spørsmålet heller burde lyde; «Hvordan generere velstand?». For å kunne svare på sistnevnte er det nødvendig å bevege seg fra konvensjonelle tankeganger og handlinger til nytenking;

• Fra bistand/u-hjelp til forretning
• Fra fattigdomutryddelse til velstandutvikling
• Fra paternalisme til partnerskap
• Fra «hand-outs» til investeringer
• Fra å se på fattige som byrde og passive mottagere til kreative skapere
• Fra å anse individer og økonomier som eksperimenter til å sikte etter solidaritet med fattige
• Fra avhengighetsoppmuntring til integrering av fattige i et netverk av produktivitet og idèutveksling
• Fra subsidiering og proteksjonisme til åpen handel og konkurranse

Veien til velstand ligger i forretning og samarbeid, for å oppnå dette må unyanserte og inngrodde forestillinger utfordres slik at det blir rom for anseelse, respekt og likeverdighetsoppfatning.  Skaperånden blant de hundretusner av individer i utviklingsland er sterkt undervurdert. Omvending av tankemønstre vil kunne føre til at rike land åpner sine markeder og bygger ned handelsbarrierer (se også tidl.innlegg-Forretningsmuligheter i Afrika). På den måten vil millioner av mennesker/ potensielle entreprenører få en sjanse til å ta kontroll over eget liv og bryte med fattigdommen.

http://www.povertycure.org/

Kina+Afrika= (u) sant

Som de fleste nyhetsoppdaterte har fått med seg, har Kina gjort sitt inntog i Afrika og markerer seg både på det politiske og økonomiske plan. Bare i de siste årene har landet investert 56 milliarder kroner i Afrika. Det er først og fremst råvarer og jordbruksarealer som trekker kinesiske investeringer. Mange asiatiske selskaper lager billige, enkle produkter som er spesielt tilpasset fattige kunder og med sine 1 milliard innbyggere er Afrika et stort marked og gir gode muligheter for Asiatiske produsenter.

Jeg har tidligere uttrykt min moderate begeistring for Kinas fremferd som minner mistenkelig om kolonisering. Likevel kan Kinas strategiske invasjon av Afrikas territorier betraktes som en relativ gunstig affære for begge parter(…kan ihvertfall bli det). Kina sikrer seg gode betingelser og tilgang til naturressurser som olje og gass. Afrikanske land til gjengjeld får en fantastisk mulighet til økonomisk fremgang og får utviklet viktige områder som infrastruktur. Velykket økonomisk vekst vil imidlertid avhenge totalt av Afrikanske lederes evne til å motstå fristelser med tanke på bestikkelser og maktmisbruk.  Økonomisk vekst vil hvile på ledernes kapabilitet til å iverksette god økonomisk politikk for investeringene som foretas i landene. De bør også forstå at Kina ikke er i Afrika for å leke «Goodwill». Kina er først og fremst i Afrika for Kina!

Ikke overraskende meddeler USA sin bekymring for Kinas aggressive atferd og frykter at landet vil i løpet av få år være kontinentets viktigste handelspartner. USA har lenge vært en sentral samarbeidspartner for flere Afrikanske land, men det virker som om Kina nå i større grad vurderes av mange land på det Afrikanske kontinentet som den foretrukne samarbeidspartner. Det skyldes hovedsakelig at Kina oppfattes som mer handlekraftig med fokus på forretningssamarbeid. Hvor dette Kinafrika elskov forholdet vil føre hen får tiden vise, i mellomtiden krysses fingrer for at det blir et bærekraftig samarbeid som vil fremme økonomisk vekst i Afrika.

Lys, Lysere, Lysest

Voksende opp i Ghanas hovedstad ble jeg tidlig gjort oppmerksom på at lystonet hud var vakker. Personer som var «light-skinned» (karamel farget) ble glorifisert og hauset opp som gudsendte. De som havnet på den andre siden av mørkhets skalaen ble betegnet som «Charcoal» (kull) og i mange tilfeller ble de sett ned på og forskjellsbehandlet deretter, særlig verst var det for jenter. Kvinner misunnet sine lysere tonede venninner og priset gud dersom de fødte et lyst barn. Å være lys i huden var et privilegium mange ville tilegne seg. Billetten til høyere sosial status lå derved i hudbleking (Skin bleaching/whitning), en praksis hvor ulike produkter brukes for å lysne huden opptil flere ganger dens opprinnelig tone. Hudbleking var dagligdags affære men likevel tabu å snakke om. Produktene var relativ dyre så de som ikke hadde råd til å bleke hele kroppen ble seende ut som et rene freakshow, med lyst ansikt og resten av kroppen mørk. De fikk navnet «Fanta faces og coca-cola bodies». Sluttet man med blekingsritualet oppdaget man fort at huden bare ble mørkere enn dens opprinnelige utgangspunkt (før bleking). Mange ble dermed fanget i en ond sirkel som resulterte i en avhengighet med forferdelige arr og andre hud deformasjoner som følger.

Selv om praksisen fortsatt er gjeldende den dag i dag har holdninger blant afrikanere heldigvis endret seg noe siden min barndomstid. Naturlig hudfarge og det etniske særpreget er blitt mer verdsatt og er i større grad foretrukket.

Hudbleking fenomenet er også svært utbredt i f.eks India, Kina, USA, Brasil og Thailand. Det er stortsett kremer, oljer, serum, gele og såper som anvendes. I store deler av Asia er det vanlig å finne klinikker spesialisert innen hudbleking. Det finnes også sofistikerte midler som tabletter eller injeksjoner som blokkerer eller reduserer melanin produksjonen i kroppen. Som alle andre forfengelighet industrier er også denne formidabel lukrativ. Noen år tilbake satte EU forbud mot blekingsprodukter grunnet innholdet av sterke steroider og diverse kreftfremkallede stoffer. Etter det har Afrika vært blant dumpe stedene for disse giftige og illegale produktene som ironisk nok produseres i EU med det eneste formål å eksportere dem til bl.a Afrika.

Det er ikke spesielt merkverdig at hudfarge komplekser eksisterer og favner tvers av etnisk- og landegrenser når vestlig skjønnhetsidealet dominerer den globale kulturen. Sjelden pryder mørkhudede (eller andre etnisiteter) coveret av norske eller internasjonale blader. Hoved argumentet er at mørkhudede ikke genererer gode nok salgstall. Når det først brukes en mørkhudet person på et cover blir de retusjert til å ligne det vestlige idealet ved at etniske attributter minkes eller strippes bort.

Et eksempel er L’Oreal reklamen med Beyoncè der forbrukere ble presentert med en hvit versjon av superstjernen. Dette skapte naturligvis enorm oppstyr rundt både stjernen og skjønnhetsgiganten. Beyoncè er naturlig «light-skinned» og en global kjendis, selv på sitt verste hadde hun med høy sannsynlighet klart å selge L’Oreal sine produkter i bøttevis. Så da stiller man jo spørsmål ved nødvendigheten i å gjøre henne lysere og attpåtil gi henne vestlige trekk. Et annet eksempel er «Precious» stjernen som på coveret til Elle Magazine ble lysnet flere nyanser. Salgstall kan neppe valideres som et troverdig argument i disse tilfellene. Endringene reflekterer simpelthen forestillingene som ligger latent hos veldig mange mennesker verden over; Lys er vakrest.

Beyoncè reklame for L'Oreal

Gabourey Sidibe fra filmen "Precious"

Flere afroamerikanske kjendiser deriblant Rihanna og Lil Kim har blitt anklaget for å lysne huden. Selv har ingen av dem hverken bekreftet eller avkreftet påstandene. Bedøm selv!

Rap dronningen Lil Kim før og etter

Rihanna før og etter

Jakten på Afrikas mest verdifulle ressurs – PR

(Klikk her for å se kartet interaktiv)

En tendens blant kjendiser er å se til nye områder hvor det kan høstes deres ultimate avhengighetsstoff, Publisitet – PR , Afrikas mest verdifulle ressurs. Vi ser kjendiser som hamstrer barn som noen taxfreevarer, de står blant sultende mennesker og gliser fint for kamerateamet de har slepet med for å dokumentere de uselviske gjerningene. Det hevdes at kjendis status brukes for å tiltrekke oppmerksomhet til en viktig sak. Ja, kjendis status tenderer å generer mye penger. Men når det gjelder oppmerksomhet, rettes den stortsett på kjendisene selv heller enn den aktuelle saken. Det lages TV-show for å vise hvem som gjør hva i hvilket omfang.Dette kalles for «Charitainment».

 

«Madonna is focusing on Malawi.  South Africa is Oprah’s  territory.»

– Madonnas PR-ansvarlig-

 

Det begynte i 1984 med Afrikas selvproklamert Messias Bob Geldof sin Band Aid og sangen «Do they know its Christmas?» En sang som brakte inn store summer til sultrammede i Etiopia. Etter den gang har velstående kjendiser dratt på en charity safari, funnet sine «hjertesaker» og kapret hvert sitt område på det Afrikanske kontinentet.  For hjertesaker er det nok å hente av. Der er nok med stakkarslige brune vesener dynket i elendighet som bare venter på at rike barmhjertige stjerner skal komme dem til unnsetning. Deres stusslige skjebner er jo tross alt allemannseie, der i det åpne for å berges av enhver galopperende cowboy. Nå er ikke intensjonen her å gre alle kjendisinitiativer over en kam. Ulik Madonna og diverse andre har noen kjendiser demonstrert respekt og forståelse for kompleksiteten når det angår fattigdomsproblematikken i utviklingsland. De inngår samarbeid med de respektive myndigheter og/eller kompetente organisasjoner for behovskartlegging,  et godt utgangspunkt for langsiktige og forsvarlige strategier. Bill Gates er eksemplarisk på dette, en «silent» engasjert, han utfører sine misjoner i (relativ) stillhet og søker sjelden unødvendig oppmerksomhet.

Man kan ikke la være å ha  betenkeligheter rundt kjendisenes hensikter særlig når man hører Paris Hiltons gjennomtenkte uttalelse; «I know Rwanda went through some traumatic experiences…I think I can help them» . Dette utspillet kom forøvrig etter et sterkt dallende omdømme grunnet voldsom mediastorm og kritikk for sin utsvevende livsstil.  Det er ingen nyhet at Afrika er et PR-mekka for kjendiser, celebriteter og selskaper ( f.eks VOSS vann) søkende etter reposisjonering av sitt merkevare eller omdømme. En Afrika-PR  injeksjon til en døende karriere eller produkt døper imaget til altruistisk, humant og verdensengasjert. Det gir en illusjon om at merkevaren/personen har en dypde som strekker lenger enn den røde løperen eller den ti meters lange Oscar kjolen.

Alle vil redde Afrika, private aktører enten på jakt etter PR eller mening med livet bruker kontinentet som et lekegrind for å realisere dette uten kompetanse eller hensyn til landenes myndigheter.

Et frastøtende eksempel på denne sjåvinismen er vakre Salma Hayek på tur i Sierra Leone. Der tok hun seg friheten til å stappe sin melkesprengte pupp i munnen på en baby, med barnets mor som tilskuer. Hennes argument var at barnet var sulten og hun følte for å gjøre det! Å Gud velsigne Salmas reddende pupp! Landets skikker, verdier og ikke minst verdigheten til den andre kvinnen dreit hun en lang marsj i… Hadde godeste Salma dratt dette stuntet i USA mon tro?

Klippet nederst viser Bruno som diskuterer det hotteste tilbehøret for tiden!

 

Fra Afrika til Gucci

Sebra og leopard trykk er det stereotypiske bildet mange forbinder med Afrikansk mote.  Dyrisk/jungel mønster hører safari og bortgjemt urbefolkning til, svært få i Afrika anser det som spesielt smakfullt eller vakkert. Fargerike store trykk og nokså sofistikert tekstil representerer (Vest) Afrikansk mote best. I den siste tiden har dette gjort sitt inntog på den internasjonale arena. Gucci, Balaciaga, Gewn Steffani lar seg alle inspirere. Stadig flere stjerner blir observert i Afrikansk tradisjonelle mønster, trykk og tekstil.  Tekstilen som brukes er Dutch Wax og har over 100 år dominert Vest-Afrikas klestradisjoner.

Det er slik de fleste er vant med å se det karakteristiske stoffet:

…..og slik ser det ut på den internasjonale catwalken og Hollywood stjerner:

(L.A.M.B 2011 kolleksjonen til Gwen Steffani)

(Rihanna, Blake Lively, Solange og Beyoncè Knowles , Alisia Keys)

Forretningsmuligheter i Afrika

«Africa’s profitability is one of the best kept secrets in today’s world   economy»

– Kofi Anan–  Tidligere FN generalsekretær

Hos mange trigges en rekke deprimerende assosiasjoner og bilder bare ved å høre ordet «Afrika». Sult, krig, elendighet…er noe av det som automatisk hentes frem i vår kognisjon. Trist nok er disse stikkordene en realitet for omlag 15 av 54 nasjoner på kontinentet. De 15 ekstremt strevende landene holdes som målestokk for resten av kontinentet. De resterende nokså velfungerende landene blir neglisjert, deres renommé males over med store mørke strøk. Som resultat  blir flesteparten ikke det minste enset som fullverdige handelspartnere og utelates fra internasjonale investeringslister.

Med de enorme ressursene tatt i betraktning er dette rent sørgelig. Flere afrikanske stater har lagt i en god del innsats for å skape et «business- friendly»  klima for lokal investeringer samt foreign direct investment (FDI). Sør-Afrika, Angola, Ghana, Tanzania, Kenya er eksempler på land som har et godt investerings- og forretningsklima. En rekke internasjonale virksomheter har uttrykt at deres investeringer i Afrika har vært svært lønnsomt og innbringende sammenlignet med investeringer i Europeiske land. Tross disse tilbakemeldingene og statlig tiltak som incentiver til utenlandske investorer, går det fortsatt sakte med å tiltrekke investeringer. Mye av årsaken knyttes til forestillingene resten av verden innehar om Afrika.  

I de siste årene har imidlertid flere innsett kontinentets potensial. Men det er fortsatt langt igjen til disse skeive bildene endres i den retningen det bør. Det er en ironi opp i det hele. Vesten «ønsker» sårt å hjelpe Afrika ut av fattigdommen, det sendes store summer gjennom TV-Aksjonen og diverse bistandsprosjekter. Men det som på alvor ville bidratt til økonomisk vekst og løftet mange nasjoner ut av fattigdommen holdes igjen.

Det er flere initiativer som vil ha en betydelig innvirkning på Afrikas økonomisk tilstand. Her snakker vi ikke om krimskrams varer (ofte ubrukelige) som «engasjerte» mennesker drar med seg hjem til Vesten fra safarituren og selger disse som «Afrikansk handelsvarer». Nei, her menes noe mer nevneverdig; investering og likeverdig handelsmuligheter. Områder som infrastruktur, telekommunikasjon, turisme, bygg og eiendom skriker etter investeringer.

Til ettertanke; siden 1970 har samtlige afrikanske land mottatt tilsammen 1800 milliarder norske kroner i bistandspenger. Satt i perspektiv, tilsvarer denne summen over halvparten av det norske oljefondet. Mange afrikanske stater er i verre tilstand idag enn det de var i 1970.  Noe må jo være klin ruskende gale. Nytenking er sterkt etterlyst!

Tips for forretnings-virksomhet i Afrika

Tips 1; Gjør god research

Gjør deg kjent med Afrika, vit at Afrika er det 2. største kontinentet i verden og består av 54 individuelle nasjoner. Det er store variasjoner dem imellom; kulturelt, politisk og ikke minst økonomisk. For eks. Sør-Africa er et moderne industriell nasjon, Angola, Sudan og Guinea opplever sterkt økonomisk vekst med olje industrien som driver. Andre nasjoner lever stort sett av landbruk og noen av U-hjelp. Nord-Afrika på sin side er sterkt influert av arabisk og islamsk kultur. Du vil neppe komme særlig langt med en «One-size-fits-all» tilnærming. Det er viktig å sette deg inn i den nasjonen du søker å gjøre forretninger i og utform forretningsplanen deretter. Bruk legitime portaler og organisasjoner som kan bistå deg i planleggingen.

Tips 2; Kontakt myndighetene

Før du starter opp din forretning er det hensiktsmessig å legge frem forretningsplanen for de relevante offisielle kanalene. De kan gi deg den nødvendige informasjonen (administrative, juridiske) knyttet til din plan/idè. Stor fordel dersom du allerede er kjent med landet gjennom organisasjonsarbeid eller internasjonale selskaper og har gjennom disse opparbeidet et kontaktnettverk. Prosessen vil desidert gå langt smidigere og spare deg for en god del hodebry. I Norge kan du søke om økonomisk støtte og rådgivning fra offentlige instanser som ofte spesialiserer seg innen sektoren og/eller det landet du sikter etter.

Tips 3; Vær tilstede

Skal du drive en business i Afrika, må du belage deg på å være tilstede kontinuerlig. Hvis du tenker på å drifte forretningen fra sofaen i hjemlandet gjennom skype og fancy video konferanser er du ille ute. Denne kommunikasjonsmetoden gir bare en illusjon av hva som egentlig foregår. Som alle andre nyoppstartet virksomheter er det helt essensiell med en «hands-on-approach» særlig i startfasen.

Tips 4; Skaff deg en alter ego

Det vil sannsynligvis være perioder der du må oppholde deg utenfor landet. Det er da nyttig om du har en person  du stoler på som kan ta seg av dine affærer mens du er borte. Personen bør kunne være DEG i ditt fravær!

Tips 5; Lokal arbeidskraft

Mange utenlandske selskaper tar med seg egen stab fra hjemlandet, det kan være en tabbe spesielt hvis virksomheten er liten eller mellomstor. Har man lokale ansatte vil bedriften fortere integreres i det Afrikanske samfunnet. Ikke bare vil det øke sjansene for suksess, men vil også hjelpe DEG å forstå kulturen i en mye større grad enn det du ville ellers med en homogen stab. Dessuten vil du komme på godsiden til myndighetene og ikke minst tiltrekker deg flere potensiale kunder.

Tips 6; God holdning

Tålmodig, utholdenhet, street smart og sunn fornuft er nøkkelegenskaper du bør tilegne deg kjapt. Lytt til det folk sier, det kan være avgjørende ved evt.ekspansjon. Drop all nazi ovenfra – ned holdning, du trenger DEM mer enn de trenger DEG. Du skaper sterkere  og mer langvarige bånd med vennlighet og respektfull holdning ovenfor omgivelsene.

(Kilde)

Neste destinasjon-Paradis

«I never knew of a morning in Africa
when I woke that I was not happy»
Ernest Hemingway

Fra et internasjonal turisme perspektiv har det Afrikanske kontinentet ennå tilgode å bli utforsket, med unntak fra Libya, Marokko, Egypt, Algerie og Tunisia som har kystlinje til Middelhavet. De resterende Afrikanske land er ikke spesielt anset som reisemål. Det er synd, for kontinentet har noen ekstraordinære strender og spektakulær natur som overgår mange av de klassiske turist destinasjonene. Med -15 kulde grader utfor døren nå, er det rimelig forståelig at det her presenteres varme, vakre strender med krystallklart vann.  Her er noen jeg fant!

Afrikanske øyer (Mauritius, Seychellene)

 

 

 

 

 

Øst -Afrika  (Zanzibar, Mosambik)

 

 

 

 

 

Vest- Afrika (Ghana, Gambia)