Borte er de dagene da Fairtrade produkter kun var å finne på røkelsefylte småbutikker (buler om du vil). For ikke så langt tilbake var Fairtrade produkter mest interessante for et bitte lite sært marked av samfunnsaktivister. Takket være kravstore allmenn forbrukers appetitt for etikk/samfunnsansvar og årvåkne Internasjonale selskaper, har Fairtradevarer de siste årene blitt mainstream. Internasjonale aktører har fulgt holdningsendringene med argusøyner og har sniffet ut markeds- og image potensialet på dette området. Du kan nå få kjøpt Fairtrade kaffe på Mcdonalds og Starbucks, spise iskremen Ben & Jerry’s og kjente sjokolade som Kit Kat med god følelse.
Så hva innebærer Fairtrade? Fairtrade har en slags korrigeringsfunksjon og søker å balansere et ellers dypt urettferdig global handelssystem.Tanken er å gi bønder i den 3.verden reell kompensasjon (lønn+ arbeidsbetingelser) for den jobben de gjør. Overskuddet (også kalt «Premium») går til utvikling av lokale samfunnsprosjekter…som f.eks skoleutbygging. Ideen er guddommelig god, en vinn vinn situasjon for alle parter. Internasjonale selskaper får et bedret omdømme ved samarbeidinngåelse. Du og jeg kan sippe vår morgenkaffe eller te uten gjenklang av gråtkvalte stemmer til fattige, utnyttede og overarbeidede bønder.
Men ser vi nærmere på Fairtradesystemet oppdages noen løse tråder. Det er flere argumenter som støtter opp under dette. Det første er at bønder gjennom Fairtradesystemet beskyttes mot drastiske lavkonjekturer i markedet ved at det utbetales en fast (minimum) sum for det som produseres. Det vil si at bøndene ikke blir konkurranseutsatt, så det er veldig sannsynlig at ineffektive gårder holdes ufortjent i live. Slik Fairtradesystemet er nå fanger det ikke bare fattige bønder i en type avhengighetsspiral men hindrer også modernisering, innovasjon og transformasjon iforhold til produkt-, samfunns- og økonomiskutvikling. Trekker vi linjer med Kina, klarte nå kineserne tross alt å få titusner av sine innbyggere ut av fattigdom uten Fairtrade, men ved å selge sine produkter på det åpne globale markedet.
Videre er det ca 5-10% av det DU betaler (over markedsprisen) for varen som faktisk kommer småbøndene i hende, resten forsvinner i verdikjeden. Så da kan man jo stille spørsmål ved nytten av å betale 10 kr ekstra for Fairtrade bananer når kun 50 øre når den fattige bonden. Selv sett i relativ økonomisk sammenheng, er disse ørene ikke noe særlig å juble over.
En annen ting er at Fairtrade plasserer sosiale verdier ergo rettferdig handel over kvalitet. Hvis man se på dette fra forbrukerens ståsted er det jo rimelig meningsløst å pugge ut ekstra kroner kun fordi det er det «riktige» å gjøre, ikke fordi man får genuin nytte av varene.Vi må kalle en spade for en spade her… rettferdighet som salgsvare er lite salgbar, særlig når det gjelder smaksvarer. Det er få av oss som vil betale høy pris for noe som best kan beskrives som middelmådig.
Uavhengig av mine innvendinger er det sett og vis positivt at Fairtrade gjør det vanskeligere for folk å innta en passiv rolle i det store verdensbildet.
Alternative organisasjoner for dere som vil utforske dette temaet nærmere: http://www.cofta.org/en/en/index.asp , http://www.rainforest-alliance.org/
Charity Safari 
