(Un)Fairtrade..?

Borte er de dagene da Fairtrade produkter kun var å finne på røkelsefylte småbutikker (buler om du vil). For ikke så langt tilbake var Fairtrade produkter mest interessante for et bitte lite sært marked av samfunnsaktivister. Takket være kravstore allmenn forbrukers appetitt for etikk/samfunnsansvar og årvåkne Internasjonale selskaper, har Fairtradevarer de siste årene blitt mainstream. Internasjonale aktører har fulgt  holdningsendringene med argusøyner og har sniffet ut markeds- og image potensialet på dette området. Du kan nå få kjøpt Fairtrade kaffe på Mcdonalds og Starbucks, spise iskremen Ben & Jerry’s og kjente sjokolade som Kit Kat med god følelse.

Så hva innebærer Fairtrade? Fairtrade har en slags korrigeringsfunksjon og søker å balansere et ellers dypt urettferdig global handelssystem.Tanken er å gi bønder i den 3.verden reell kompensasjon (lønn+ arbeidsbetingelser) for den jobben de gjør. Overskuddet (også kalt «Premium») går til utvikling av lokale samfunnsprosjekter…som f.eks skoleutbygging. Ideen er guddommelig god, en vinn vinn situasjon for alle parter. Internasjonale selskaper får et bedret omdømme ved samarbeidinngåelse. Du og jeg kan sippe vår morgenkaffe eller te uten gjenklang av gråtkvalte stemmer til fattige, utnyttede og overarbeidede bønder.

Men ser vi nærmere på Fairtradesystemet oppdages noen løse tråder. Det er flere argumenter som støtter opp under dette. Det første er at bønder gjennom Fairtradesystemet beskyttes mot drastiske lavkonjekturer i markedet ved at det utbetales en fast (minimum) sum for det som produseres. Det vil si at bøndene ikke blir konkurranseutsatt, så det er veldig sannsynlig at ineffektive gårder holdes ufortjent i live. Slik Fairtradesystemet er nå fanger det ikke bare fattige bønder i en type avhengighetsspiral men hindrer også modernisering, innovasjon og transformasjon iforhold til produkt-, samfunns- og økonomiskutvikling. Trekker vi linjer med Kina, klarte nå kineserne tross alt å få titusner av sine innbyggere ut av fattigdom uten Fairtrade, men ved å selge sine produkter på det åpne globale markedet.

Videre er det ca 5-10% av det DU betaler (over markedsprisen) for varen som faktisk kommer småbøndene i hende, resten forsvinner i verdikjeden. Så da kan man jo stille spørsmål ved nytten av å betale 10 kr ekstra for Fairtrade bananer når kun 50 øre når den fattige bonden. Selv sett i relativ økonomisk sammenheng, er disse ørene ikke noe særlig å juble over.

En annen ting er at Fairtrade plasserer sosiale verdier ergo rettferdig handel over kvalitet. Hvis man se på dette fra forbrukerens ståsted er det jo rimelig meningsløst å pugge ut ekstra kroner kun fordi det er det «riktige» å gjøre, ikke fordi man får genuin nytte av varene.Vi må kalle en spade for en spade her… rettferdighet som salgsvare er lite salgbar, særlig når det gjelder smaksvarer. Det er få av oss som vil betale høy pris for noe som best kan beskrives som middelmådig.

Uavhengig av mine innvendinger er det sett og vis positivt at Fairtrade gjør det vanskeligere for folk å innta en passiv rolle i det store verdensbildet.

Alternative organisasjoner for dere som vil utforske dette temaet nærmere: http://www.cofta.org/en/en/index.asp , http://www.rainforest-alliance.org/

Vet du hvor den gode norske sjokoladen kommer fra?

De aller fleste av oss har sittet i godsofaen på en fredagskveld med et bord dekket med gode norske sjokoladeplater fra Nidar eller Freia. Vi har også tenkt idet første biten smelter på tungen at ingen sjokolade i verden slår den norske.  Norsk sjokolade tro det eller ei kommer fra kakaobønner fra Ghana og Elfenbenskysten… Jepps…Vest-Afrika.

I 2006 ble det oppdaget at flere barn jobbet på mange av kakaoplantasjene. Både Nidar og Freia har i den forbindelse blitt bedt om å redegjøre for deres ansvar i det hele. De har ikke kunnet garantere for at den gode melkesjokoladen med idyllisk norsk landskap på innpakningen stammer fra barnearbeid eller annet uetiske forhold. Barnearbeid er et kjent fenomen i Vest-Afrika så vel som andre deler av det Afrikanske kontinentet. Enda regjeringen har satt inn en rekke forebyggende tiltak viser nye tall fra Ghana at over 800 000 barn (mellom 5-14 år) arbeider under dårlige kår og en andel av disse mistenkes for å ha blitt kidnappet eller solgt av egne foreldre.

At jeg er i mot barnetrafikking  er selvskrevet! At det er forekomster av barneslaveri er helt opplagt! Jeg er imidlertid stor tilhenger av nyansering og det å se ting i en større sammenheng. Vi som forbrukere må helt klart være kritiske til varer som legges ut på markedet. Vi har alle et viss samfunnsansvar når det gjelder å stille krav til at varer produseres under etiske forhold. Mitt poeng er at saker som denne (barnearbeid) må analyseres i den sosiale konteksten det foregår i. For eksempel kan det nevnes at flertallet av sjokoladeplantasjene er familiedrevne og i mange afrikanske land er det fortsatt sånn at alle familiemedlemmer må bidra i gårdsdriften (slik det også var i Norge bare noen tiår tilbake, alle hjalp til på gården). En annen ting er at foreldre i ren fortvilelse gir bort sine barn til mer velstående mennesker med et inderlig håp om og tro på at barna tilbys en smule mulighet til et bedre liv.

Det er svært lett å dømme disse foreldrene når man selv bor i et velferdssamfunn. Det blir enkelt å sette ens eget liv som standard for hvordan andre skal eller bør leve når man ånder i privilegerte kår som gir muligheten til å holde på sine verdier og gi sine barn alt det nødvendige. Kultur er usedvanlig innviklet, det er derfor urimelig i en slik tematikk å generalisere eller svartmale uten at kulturelle faktorer tas i betraktning. Skal man kunne se en sak som denne fra et annet perspektiv er det nødvendig å legge fra seg egne kulturelle fakter, noe som er lettere sagt enn gjort ettersom flerparten av oss kun har egen levemåte som referansepunkt.

Så spørsmålet er om der er grunnlag for dårlig samvittighet når DU setter dine tenner i en god Nidar favoritt? Etter min vurdering er svaret nei! For selv om Freia og Nidar ikke kan garantere for et «barnearbeid-fri» sjokolade, er det fortsatt slik at over 2 millioner familier i Ghana og Elfenbenskysten er avhengig av at du godte deg så ofte du kan med en sjokoladeplate eller to.

Så moms i vei!!

(Foto:Nettavisen, Kuapa Kokoo Union farmer)