Over 90 prosent av det norske oljefondet er investert i Europa, USA og Japan, områder med svak vekst. Det kan ha kostet Norge flere hundre milliarder kroner med tanke på at flere utviklingsøkonomer mener at U-landene er de nye vesktlokomotivene i verden. Under finanskrisen var det fattige land som kom seg best ut av krisen og på lengre sikt er det anslått at fattige land vil ha større økonomisk veskt enn rike land. Dette skyldes bla. teknologisk læring og større middelklasser som etterspør lokale varer og tjenester. Andre årsaker kan også være av kulturell art, yngre generasjoner i flere afrikanske land gå stadig inn for å bidra til utviklingen i eget land. Det store «Brain drain» problematikken som regjerte noen år tilbake har gradvis demret. Generasjon x og y er blitt mer nasjonalistiske og velger å vende tilbake til sitt hjemland for å bidra til økonomisk vekst etter endt studium i Vesten.
Man skal overhodet ikke undergrave det faktum at det fortsatt er stort risiko assosiert med å gjøre forretninger på det Afrikanske kontinentet. Risikoen er der og den er også større enn Vesten, men noen afrikanske land har langt lavere risiko enn f.eks Kina. Så det er viktig at man nyansere forskjellene land imellom og unngå tabben å diskutere denne tematikken ved å gre alle 54 afrikanske nasjoner over en kam. Det er uansett på tide at Afrikanske stater reiser seg og gjør noe med utfordringene knyttet til forretningsmessige spørsmål i deres land.
Charity Safari 