Afrikanere er afrikanere verst

Noe som stadig forundrer meg er diskrimineringen afrikanere i mellom (for ordenskyld spesifiseres regionene som: Øst, Vest,Sør og Nord for kontinentet). Der er en fæl tendens til å se ned på hverandre. Det bunner ikke i hat, men heller forakt. En Eritreisk jentes umiddelbar respons etter hun fikk vite at jeg er Ghaneser, var et overrasket ansiktsuttrykk med påfølgende; «Jøss det hadde jeg aldri trodd! Jenter fra Ghana er som regel jævlig stygge. Men du ser jo ikke ut som en Ghaneser overhodet». Denne responsen er gale på så mange nivåer; er dette et kompliment bakt inn i en fornærmelse eller en fornærmelse bakt i et kompliment?

Tvetydigheten satte full forvirring i mitt hode, visste ikke helt hvilken ende jeg skulle ta tak i eller reagere på. For det er en rimelig spesiell følelse å bli overøst med et kjempe kompliment som er akkompagnert med en gigantisk fornærmelse.  Jeg er langt vakrere enn mine 22 millioner Ghanesiske medsøsken men bare fordi jeg ikke ligner dem. En hel folkegruppe blir altså betegnet som JÆVLIG stygg. Ironisk nok var jeg ikke overrasket over hennes utsagn. For hvorfor skulle jeg det, mange Ghanesere synes Eritreisk, Somalisk, Etiopisk personer er mindre vakre. Det er ikke uten grunn at første presidenten i Ghana (Kwame Nkrumah) mislykkes i forsøk på å skape et forent Afrika, noe à la USA. Et vellykket union hviler først og fremst på gjensidig respekt, anseelse og villigheten til å lære av hverandre. Afrikanere på generelt basis liker ikke tanken på å assosieres med resten av Afrika.

Det finnes unntak, nemlig afrikanere som er født i et Europeisk land, adopterte Afrikanere (til en hvit familie) eller blandet personer (med èn afrikansk forelder). Disse ønsker som regel å utforsker sine røtter. Og fordi de ikke deler samme filtrene som en person født og oppvokst i Afrika er de veldig åpne ovenfor andre Afrikanere uavhengig av regiontilhørighet. De fascineres av kontinentet og er lærevillige.  Det er sjelden afrikanere blandes romantisk sett med hverandre, man vil svært sjelden se en Vest og Øst Afrikaner i et parforhold. Heller ikke en Nord og Vest afrikaner. Innad i regionene forekommer det også slike rariteter; Ghanesere, Gambianere , Togolesere og Nigerianere (Vest) rynker på nesen ved tanken på å et seriøst forhold  med hinannen. De som trosser disse usynlige forestillingene blir stemplet som utagerende og kulturelle avvikere uten moralsk rotfeste.

Fordommene er bisarre og gjelder selv innad i landene. En person tilhørende en spesifikk stamme kan bli sett ned på dersom de innleder et forhold med en person tilhørende en annen stamme. Hva skyldes så dette…?  Hendelser i kolonitiden kan ha lagt plattformen for dagens sære tendenser. Europeere kategoriserte afrikanere etter fysiske attributter. Attributter som lys hudtone, myke ansiktstrekk og god høyde ble døpt vakre og siviliserte. Det medførte høyere plassering på sosial rangstigen og bedre levevilkår. Attributter som mørk hudtone og fremtredende ansiktstrekk ble gruppert som underutviklet og usivillisert og fikk lavest plassering på stigen.

En nærmere 100 år lang (reelle kolonitiden) kynisk indoktrinering influerer utvilsomt psyken, bevisst eller ubevisst. Et tragisk godt eksempel på dette er massakren i Rwanda 1994 hvor Tutsiene ble forfulgt og slaktet av Hutuene. En underliggende årsak var at Tutsiene hadde lenge hatt privilegier fordi de ble klassifisert av koloniherrene som den siviliserte gruppen i landet. Hutuene var samfunnets avskum.

Jeg ser frem til den dagen når afrikanere fra Øst, Vest, Sør og Nord for kontinentet får en mer tolerant forståelse for hverandre slik at genuint tette bånd og nærhet kan knyttes.

(På bildene ovenfra og ned; Belinda Baidoo (Ghana,Vest-Afrika), Ubah Hassan (Somalia, Øst-Afrika), Alek Wek (Sudan, Nord-Afrika), Andiswa Manxiwa (Sør-Afrika), Ukjent (Algerie, Nord-Afrika)

Somaliere er samfunnets byller!

Norges fjerde største innvandrerbefolkning, somaliere, utgjør over 23 000  personer. Denne invandrergruppen har kanskje landets verste renommé, de som tilhører denne gruppen blir stemplet som samfunnets verkebyll. Somaliere snakkes om som et folkeslag  med belastninger uten like. De må temmes, bearbeides og stimuleres til å passe inn i det siviliserte samfunn. Individets egenhet har her ingen relevans, hvem man er hviler på storsamfunnets overbevisninger. Lat, khat knaskende, arbeidssky, sosiale snyltere, psykotiske, analfabet er stikkordene som tilskrives  gruppemedlemmene.

Av nysgjerrighet skrev jeg ordet «somaliere» i Googles søkefelt og i løpet av 0.12 sekunder ramlet det inn 37 700 treff med overskrifter som:  «DNA-testing av somaliere og retten til familiegjenforening», «Kaller somaliere for aper», «16-åring gruppevoldtatt av menn av somalisk opprinnelse», «Somaliere er dømt til å mislykkes», «Vil kaste ut somaliere», «Jeg er redd somaliere«, «Somaliere uinteresserte i å jobbe», «Somaliere kan trenge firedoblet dose av antipsykotika». Og i et debatt forum ble det stilt spørsmålet; «er somaliere kunstig fremstilt?»

Dette er kollektiv mobbing og marginalisering på sitt verste. Over 23 000 mennesker grupperes til èn definert kategori; et uhyrlig samfunnsproblem. Det var først etter 319 titler i søkeresultatet at det dukket opp en antydning til positiv omtale. Under tittelen «Vinje vil ha flere somaliere», hvor en ordfører gjør et iherdig forsøk på å forsvare Telemarks 40 somaliske innbyggere ved å rose dem for deres skoleprestasjoner og vennlighet. Hans agenda, å avlive de påstandene som dominerer nordmenns forstillinger om at somaliere i sin helhet er en gjeng latsabber, voldskriminelle og undertrykte slørkledde kvinner. Men godordene forsvinner hen i et hav av hatske  uttalelser fra Norges politikere, samfunnsdebattanter, media og generelle allmennheten.Frem til en ivrig Google-søker når frem til denne hyllesten, har sannsynligvis  de 319 forgående artiklene tatt knekken på mottageligheten for ordførerens ærbødige ord.

Jeg etterlyser en nyansert fremstilling med «gladsak «presentasjoner. Jeg vil se og høre (om) de dyktige, de intellektuelle, de arbeidsomme, de vennlige, de samfunnsbevisste, de vanlige menneskene. Samfunnet trenger å få solskinnshistoriene frem slik at holdninger kan i det hele tatt begynne å endres. Det er langt på tide at de flere tusener som blir urettmessig fratatt sin egenhet, harselert med og foraktet endelig får sitt omdømme gjenoppreist!

Fra Afrika til Gucci

Sebra og leopard trykk er det stereotypiske bildet mange forbinder med Afrikansk mote.  Dyrisk/jungel mønster hører safari og bortgjemt urbefolkning til, svært få i Afrika anser det som spesielt smakfullt eller vakkert. Fargerike store trykk og nokså sofistikert tekstil representerer (Vest) Afrikansk mote best. I den siste tiden har dette gjort sitt inntog på den internasjonale arena. Gucci, Balaciaga, Gewn Steffani lar seg alle inspirere. Stadig flere stjerner blir observert i Afrikansk tradisjonelle mønster, trykk og tekstil.  Tekstilen som brukes er Dutch Wax og har over 100 år dominert Vest-Afrikas klestradisjoner.

Det er slik de fleste er vant med å se det karakteristiske stoffet:

…..og slik ser det ut på den internasjonale catwalken og Hollywood stjerner:

(L.A.M.B 2011 kolleksjonen til Gwen Steffani)

(Rihanna, Blake Lively, Solange og Beyoncè Knowles , Alisia Keys)

Forretningsmuligheter i Afrika

«Africa’s profitability is one of the best kept secrets in today’s world   economy»

– Kofi Anan–  Tidligere FN generalsekretær

Hos mange trigges en rekke deprimerende assosiasjoner og bilder bare ved å høre ordet «Afrika». Sult, krig, elendighet…er noe av det som automatisk hentes frem i vår kognisjon. Trist nok er disse stikkordene en realitet for omlag 15 av 54 nasjoner på kontinentet. De 15 ekstremt strevende landene holdes som målestokk for resten av kontinentet. De resterende nokså velfungerende landene blir neglisjert, deres renommé males over med store mørke strøk. Som resultat  blir flesteparten ikke det minste enset som fullverdige handelspartnere og utelates fra internasjonale investeringslister.

Med de enorme ressursene tatt i betraktning er dette rent sørgelig. Flere afrikanske stater har lagt i en god del innsats for å skape et «business- friendly»  klima for lokal investeringer samt foreign direct investment (FDI). Sør-Afrika, Angola, Ghana, Tanzania, Kenya er eksempler på land som har et godt investerings- og forretningsklima. En rekke internasjonale virksomheter har uttrykt at deres investeringer i Afrika har vært svært lønnsomt og innbringende sammenlignet med investeringer i Europeiske land. Tross disse tilbakemeldingene og statlig tiltak som incentiver til utenlandske investorer, går det fortsatt sakte med å tiltrekke investeringer. Mye av årsaken knyttes til forestillingene resten av verden innehar om Afrika.  

I de siste årene har imidlertid flere innsett kontinentets potensial. Men det er fortsatt langt igjen til disse skeive bildene endres i den retningen det bør. Det er en ironi opp i det hele. Vesten «ønsker» sårt å hjelpe Afrika ut av fattigdommen, det sendes store summer gjennom TV-Aksjonen og diverse bistandsprosjekter. Men det som på alvor ville bidratt til økonomisk vekst og løftet mange nasjoner ut av fattigdommen holdes igjen.

Det er flere initiativer som vil ha en betydelig innvirkning på Afrikas økonomisk tilstand. Her snakker vi ikke om krimskrams varer (ofte ubrukelige) som «engasjerte» mennesker drar med seg hjem til Vesten fra safarituren og selger disse som «Afrikansk handelsvarer». Nei, her menes noe mer nevneverdig; investering og likeverdig handelsmuligheter. Områder som infrastruktur, telekommunikasjon, turisme, bygg og eiendom skriker etter investeringer.

Til ettertanke; siden 1970 har samtlige afrikanske land mottatt tilsammen 1800 milliarder norske kroner i bistandspenger. Satt i perspektiv, tilsvarer denne summen over halvparten av det norske oljefondet. Mange afrikanske stater er i verre tilstand idag enn det de var i 1970.  Noe må jo være klin ruskende gale. Nytenking er sterkt etterlyst!

Tips for forretnings-virksomhet i Afrika

Tips 1; Gjør god research

Gjør deg kjent med Afrika, vit at Afrika er det 2. største kontinentet i verden og består av 54 individuelle nasjoner. Det er store variasjoner dem imellom; kulturelt, politisk og ikke minst økonomisk. For eks. Sør-Africa er et moderne industriell nasjon, Angola, Sudan og Guinea opplever sterkt økonomisk vekst med olje industrien som driver. Andre nasjoner lever stort sett av landbruk og noen av U-hjelp. Nord-Afrika på sin side er sterkt influert av arabisk og islamsk kultur. Du vil neppe komme særlig langt med en «One-size-fits-all» tilnærming. Det er viktig å sette deg inn i den nasjonen du søker å gjøre forretninger i og utform forretningsplanen deretter. Bruk legitime portaler og organisasjoner som kan bistå deg i planleggingen.

Tips 2; Kontakt myndighetene

Før du starter opp din forretning er det hensiktsmessig å legge frem forretningsplanen for de relevante offisielle kanalene. De kan gi deg den nødvendige informasjonen (administrative, juridiske) knyttet til din plan/idè. Stor fordel dersom du allerede er kjent med landet gjennom organisasjonsarbeid eller internasjonale selskaper og har gjennom disse opparbeidet et kontaktnettverk. Prosessen vil desidert gå langt smidigere og spare deg for en god del hodebry. I Norge kan du søke om økonomisk støtte og rådgivning fra offentlige instanser som ofte spesialiserer seg innen sektoren og/eller det landet du sikter etter.

Tips 3; Vær tilstede

Skal du drive en business i Afrika, må du belage deg på å være tilstede kontinuerlig. Hvis du tenker på å drifte forretningen fra sofaen i hjemlandet gjennom skype og fancy video konferanser er du ille ute. Denne kommunikasjonsmetoden gir bare en illusjon av hva som egentlig foregår. Som alle andre nyoppstartet virksomheter er det helt essensiell med en «hands-on-approach» særlig i startfasen.

Tips 4; Skaff deg en alter ego

Det vil sannsynligvis være perioder der du må oppholde deg utenfor landet. Det er da nyttig om du har en person  du stoler på som kan ta seg av dine affærer mens du er borte. Personen bør kunne være DEG i ditt fravær!

Tips 5; Lokal arbeidskraft

Mange utenlandske selskaper tar med seg egen stab fra hjemlandet, det kan være en tabbe spesielt hvis virksomheten er liten eller mellomstor. Har man lokale ansatte vil bedriften fortere integreres i det Afrikanske samfunnet. Ikke bare vil det øke sjansene for suksess, men vil også hjelpe DEG å forstå kulturen i en mye større grad enn det du ville ellers med en homogen stab. Dessuten vil du komme på godsiden til myndighetene og ikke minst tiltrekker deg flere potensiale kunder.

Tips 6; God holdning

Tålmodig, utholdenhet, street smart og sunn fornuft er nøkkelegenskaper du bør tilegne deg kjapt. Lytt til det folk sier, det kan være avgjørende ved evt.ekspansjon. Drop all nazi ovenfra – ned holdning, du trenger DEM mer enn de trenger DEG. Du skaper sterkere  og mer langvarige bånd med vennlighet og respektfull holdning ovenfor omgivelsene.

(Kilde)

Neste destinasjon-Paradis

«I never knew of a morning in Africa
when I woke that I was not happy»
Ernest Hemingway

Fra et internasjonal turisme perspektiv har det Afrikanske kontinentet ennå tilgode å bli utforsket, med unntak fra Libya, Marokko, Egypt, Algerie og Tunisia som har kystlinje til Middelhavet. De resterende Afrikanske land er ikke spesielt anset som reisemål. Det er synd, for kontinentet har noen ekstraordinære strender og spektakulær natur som overgår mange av de klassiske turist destinasjonene. Med -15 kulde grader utfor døren nå, er det rimelig forståelig at det her presenteres varme, vakre strender med krystallklart vann.  Her er noen jeg fant!

Afrikanske øyer (Mauritius, Seychellene)

 

 

 

 

 

Øst -Afrika  (Zanzibar, Mosambik)

 

 

 

 

 

Vest- Afrika (Ghana, Gambia)

Afrikansk mote – Jewel by Lisa

Jewel by Lisa er et Nigeriansk merke. En kvinne med navnet Lisa Folawiyo står bak merket og bruker for det meste Ankara Fabrics/Deutch Wax, et spesielt mønsteret tekstil som har siden tidlig 1900-tallet vært en veldig stor del av Vest og sentral afrikansk mote. Stoffet har vært et tegn på velstand i Vestlig Afrika og har inntil nylig blitt brukt som tradisjonelle plagg. Lisa Folawiyo har i de siste 5 årene klart det mange afrikanske designere ikke har fått til, nemlig å gjøre dette særpreget Afrikansk motestoffet til mainstream i internasjonal moteverden. Jewel by lisa er svært kjent i Afrikansk moteverden og har inspirert blant annet Gwen Steffani’s L.A.M.B kolleksjoner. Kjendiser som Rhianna, Solange og Kelis er blodfan av hennes design. Anbefaler å ta en titt på hennes kolleksjoner her.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vet du hvor den gode norske sjokoladen kommer fra?

De aller fleste av oss har sittet i godsofaen på en fredagskveld med et bord dekket med gode norske sjokoladeplater fra Nidar eller Freia. Vi har også tenkt idet første biten smelter på tungen at ingen sjokolade i verden slår den norske.  Norsk sjokolade tro det eller ei kommer fra kakaobønner fra Ghana og Elfenbenskysten… Jepps…Vest-Afrika.

I 2006 ble det oppdaget at flere barn jobbet på mange av kakaoplantasjene. Både Nidar og Freia har i den forbindelse blitt bedt om å redegjøre for deres ansvar i det hele. De har ikke kunnet garantere for at den gode melkesjokoladen med idyllisk norsk landskap på innpakningen stammer fra barnearbeid eller annet uetiske forhold. Barnearbeid er et kjent fenomen i Vest-Afrika så vel som andre deler av det Afrikanske kontinentet. Enda regjeringen har satt inn en rekke forebyggende tiltak viser nye tall fra Ghana at over 800 000 barn (mellom 5-14 år) arbeider under dårlige kår og en andel av disse mistenkes for å ha blitt kidnappet eller solgt av egne foreldre.

At jeg er i mot barnetrafikking  er selvskrevet! At det er forekomster av barneslaveri er helt opplagt! Jeg er imidlertid stor tilhenger av nyansering og det å se ting i en større sammenheng. Vi som forbrukere må helt klart være kritiske til varer som legges ut på markedet. Vi har alle et viss samfunnsansvar når det gjelder å stille krav til at varer produseres under etiske forhold. Mitt poeng er at saker som denne (barnearbeid) må analyseres i den sosiale konteksten det foregår i. For eksempel kan det nevnes at flertallet av sjokoladeplantasjene er familiedrevne og i mange afrikanske land er det fortsatt sånn at alle familiemedlemmer må bidra i gårdsdriften (slik det også var i Norge bare noen tiår tilbake, alle hjalp til på gården). En annen ting er at foreldre i ren fortvilelse gir bort sine barn til mer velstående mennesker med et inderlig håp om og tro på at barna tilbys en smule mulighet til et bedre liv.

Det er svært lett å dømme disse foreldrene når man selv bor i et velferdssamfunn. Det blir enkelt å sette ens eget liv som standard for hvordan andre skal eller bør leve når man ånder i privilegerte kår som gir muligheten til å holde på sine verdier og gi sine barn alt det nødvendige. Kultur er usedvanlig innviklet, det er derfor urimelig i en slik tematikk å generalisere eller svartmale uten at kulturelle faktorer tas i betraktning. Skal man kunne se en sak som denne fra et annet perspektiv er det nødvendig å legge fra seg egne kulturelle fakter, noe som er lettere sagt enn gjort ettersom flerparten av oss kun har egen levemåte som referansepunkt.

Så spørsmålet er om der er grunnlag for dårlig samvittighet når DU setter dine tenner i en god Nidar favoritt? Etter min vurdering er svaret nei! For selv om Freia og Nidar ikke kan garantere for et «barnearbeid-fri» sjokolade, er det fortsatt slik at over 2 millioner familier i Ghana og Elfenbenskysten er avhengig av at du godte deg så ofte du kan med en sjokoladeplate eller to.

Så moms i vei!!

(Foto:Nettavisen, Kuapa Kokoo Union farmer)

Afrikansk mote – Christie Brown

Christie Brown – en ghanesisk designer på frammarsj, hennes design har blitt sett på flere internasjonale røde løpere og på en rekke kjendiser som Beyonce og Alicia Keys. Hun bruker mønster/trykk og tekstil inspirert av hele det afrikanske kontinentet. Hun er basert i Ghana. Du kan se hennes kolleksjoner her.

Afrikansk mote – GloRia WavaMunno

GloRia WavaMunno fra Unganda, hun bruker store afrikanske trykk og mønster. Hennes kolleksjoner er som oftest av Kintenge (afrikansk) tekstil fra ulike deler av Afrika. Hun har base i Uganda og driver også et eget modellbyrå GW. Hun er også kjent i London for hennes «Cutting edge» photoshoot stylling. Besøk hennes side her