Noe som stadig forundrer meg er diskrimineringen afrikanere i mellom (for ordenskyld spesifiseres regionene som: Øst, Vest,Sør og Nord for kontinentet). Der er en fæl tendens til å se ned på hverandre. Det bunner ikke i hat, men heller forakt. En Eritreisk jentes umiddelbar respons etter hun fikk vite at jeg er Ghaneser, var et overrasket ansiktsuttrykk med påfølgende; «Jøss det hadde jeg aldri trodd! Jenter fra Ghana er som regel jævlig stygge. Men du ser jo ikke ut som en Ghaneser overhodet». Denne responsen er gale på så mange nivåer; er dette et kompliment bakt inn i en fornærmelse eller en fornærmelse bakt i et kompliment?
Tvetydigheten satte full forvirring i mitt hode, visste ikke helt hvilken ende jeg skulle ta tak i eller reagere på. For det er en rimelig spesiell følelse å bli overøst med et kjempe kompliment som er akkompagnert med en gigantisk fornærmelse. Jeg er langt vakrere enn mine 22 millioner Ghanesiske medsøsken men bare fordi jeg ikke ligner dem. En hel folkegruppe blir altså betegnet som JÆVLIG stygg. Ironisk nok var jeg ikke overrasket over hennes utsagn. For hvorfor skulle jeg det, mange Ghanesere synes Eritreisk, Somalisk, Etiopisk personer er mindre vakre. Det er ikke uten grunn at første presidenten i Ghana (Kwame Nkrumah) mislykkes i forsøk på å skape et forent Afrika, noe à la USA. Et vellykket union hviler først og fremst på gjensidig respekt, anseelse og villigheten til å lære av hverandre. Afrikanere på generelt basis liker ikke tanken på å assosieres med resten av Afrika.
Det finnes unntak, nemlig afrikanere som er født i et Europeisk land, adopterte Afrikanere (til en hvit familie) eller blandet personer (med èn afrikansk forelder). Disse ønsker som regel å utforsker sine røtter. Og fordi de ikke deler samme filtrene som en person født og oppvokst i Afrika er de veldig åpne ovenfor andre Afrikanere uavhengig av regiontilhørighet. De fascineres av kontinentet og er lærevillige. Det er sjelden afrikanere blandes romantisk sett med hverandre, man vil svært sjelden se en Vest og Øst Afrikaner i et parforhold. Heller ikke en Nord og Vest afrikaner. Innad i regionene forekommer det også slike rariteter; Ghanesere, Gambianere , Togolesere og Nigerianere (Vest) rynker på nesen ved tanken på å et seriøst forhold med hinannen. De som trosser disse usynlige forestillingene blir stemplet som utagerende og kulturelle avvikere uten moralsk rotfeste.
Fordommene er bisarre og gjelder selv innad i landene. En person tilhørende en spesifikk
stamme kan bli sett ned på dersom de innleder et forhold med en person tilhørende en annen stamme. Hva skyldes så dette…? Hendelser i kolonitiden kan ha lagt plattformen for dagens sære tendenser. Europeere kategoriserte afrikanere etter fysiske attributter. Attributter som lys hudtone, myke ansiktstrekk og god høyde ble døpt vakre og siviliserte. Det medførte høyere plassering på sosial rangstigen og bedre levevilkår. Attributter som mørk hudtone og fremtredende ansiktstrekk ble gruppert som underutviklet og usivillisert og fikk lavest plassering på stigen.
En nærmere 100 år lang (reelle kolonitiden) kynisk indoktrinering influerer utvilsomt psyken, bevisst eller ubevisst. Et tragisk godt eksempel på dette er massakren i Rwanda 1994 hvor Tutsiene ble forfulgt og slaktet av Hutuene. En underliggende årsak var at Tutsiene hadde lenge hatt privilegier fordi de ble klassifisert av koloniherrene som den siviliserte gruppen i landet. Hutuene var samfunnets avskum.
Jeg ser frem til den dagen når afrikanere fra Øst, Vest, Sør og Nord for kontinentet får en mer tolerant forståelse for hverandre slik at genuint tette bånd og nærhet kan knyttes.
(På bildene ovenfra og ned; Belinda Baidoo (Ghana,Vest-Afrika), Ubah Hassan (Somalia, Øst-Afrika), Alek Wek (Sudan, Nord-Afrika), Andiswa Manxiwa (Sør-Afrika), Ukjent (Algerie, Nord-Afrika)
Charity Safari 