Kurtiseringens død

Kampen for likestilling mellom kjønnene har vært et viktig og komplekst tema som ikke kan diskuteres på et generelt plan. Likestilling kan diskuteres i relasjon til arbeid; lik lønn for lik arbeid, kvinners innpass i visse mannsdominerte yrker eller at forfremmelser til toppstillinger ofte faller på menn. Vi kan diskutere likestilling i relasjon til samliv og par forhold; kvinnen (enten frivillig eller motvillig) er den som blir værende hjemme med barna. Ved spørsmål om abort, er det kvinnen som har det siste ordet. Ved skilsmisse er det kvinnen som trekker det lengste strået, ihvertfall når det angår barna. Likestilling diskuteres også i relasjon til atferd overfor det motsatte kjønn; en kvinne kan være aggressiv overfor en mann, men ikke omvendt. Kvinnen anses som det svake kjønn og kan åpenlyst uttrykke sine følelser mens en mann, det maskuline kjønnet, forventes å undertrykker sine.

Likestilling og atter likestilling, en sammensatt, innviklet og fragmentert tematikk som utfordrer det tradisjonelle, men visker bort de grunnleggende fysiologiske og psykologiske forskjellene mellom kjønnene. Likestillingsdebatten berører uten tvil flere kritiske samfunnsområder og er ironisk nok ikke spesielt likestillende i mange tilfeller. Det er ikke få ganger mannen opplever å komme til kort eller bli tilsidesatt  i gitte situasjoner fordi sentrale deler av lovverket synes å favoriserer kvinnen.

Likestillingsoppfatning i f.eks. dating sammenheng kan sette en uhyrlig demper på det romantiske når servitøren legger frem regningen. Det oppstår usikkerheter rundt hvem som skal ta frem sin lommebok først og om regningen i såfall skal deles 50/50. For før mannen velger å ta regningen vil han muligens fundere på kvinnens ståsted; vil hun tolke hans gest som en tilnærming til «neste base», (altså i buksa)? Vil kvinnen se på gesten som et overtramp på hennes selvstendighet som en moderne kvinne? Mens kvinnen vil kanskje undre; om hun fremstår som gammeldags ved å la han ta regningen? Vil han forvente «noe» i gjengjeld? Vil han bli pinlig berørt eller fornærmet dersom hun velger å ta delvis eller hele regningen?

Ser vi på likestillingskampen og dens utvikling er det forståelig at det nå er oppstått et samfunn hvor det ikke lenger er en selvfølge at mannen tar regningen som en høflig gest og kvinnen takker ja med et smil uten videre analysering. For den gesten man ellers ville betegnet som manerer i tidligere generasjoner (ikke lengre tilbake enn generasjon x) blir nå diffust og ilegges ulike betydninger. Det å utføre en velmenende handling ovenfor det motsatte kjønn er tildels fornedret og mistenkeliggjort. Det er ikke særlig sjarmerende når en kvinne på en date responderer med, «nei takk, jeg tar den selv jeg», når mannen høflig spør henne om hva hun ønsker å drikke. Det er heller ikke særlig ridderlig når en mann i etterkant av en date understreker sin fantastiske gest med en insinuasjon om at et kyss vil være på sin plass for den (stusslige) koppen med kaffe han spanderte.

Det er ikke til å komme utenom, menn og kvinner er forskjellige, vi ser verden gjennom ulike filtre og vi ønsker å bli behandlet ulikt. Så da kan man stille spørsmålet, er det så galt å omfavne våre ulikheter? Fordi likestilling forveksles med likeverd er begrepet blitt overdimensjonert og kampen som startet for å gi kvinner like rettigheter som menn har nå spunnet til å favne omtrent alle arenaer i vårt moderne samfunn. Det har spunnet i så måte at mange av oss ikke lenger vet hva kampen i utgangspunktet gjaldt. Noen av oss tolker likestillingsbegrepet bokstavelig og overfører det til alle aspekter av livet. Mens andre klamrer seg fortsatt til de gode gamle tradisjonene der en mann skjemmet bort kvinnen ved å kurtisere og kvinnen simpelthen lot mannen gjøre det uten noe skepsis. Vi vil neppe finne veien tilbake til den gode gamle tiden da en kaffe betydde en kaffe og en middag betydde en flott handling. Oppfatningen av gester og manerer på datingfronten er forlengst endret og vil stadig redefineres så lenge likestillingsbegrepet ikke har en presis og helhetlig betydning.

(bilder fra google images)

Hvordan kvinner løser mannfolk problemer

La oss ta en titt på kvinners problemløsning prosess i en situasjon som omhandler f.eks det motsatte kjønn. Venninneflokken «et jury panel» samles til en hel aften for følelsedeling. Vin og snacks står på menyen og alle setter seg rundt den fortvilte. Vinen sprettes opp og delibereringen er igang. Den fortvilte blir bedt om å gi en detaljert beskrivelse av situasjonen/hendelsen fra start til slutt….herunder hva som ble sagt, hvordan og i hvilket tonefall, også kroppsspråk blir lagt ekstremt vekt på (…for hvis mannen blunket idet han ga et fortryllende kompliment kan det avsløre hans indre tanker og evt. skjulte motiver).Til den inngående beskrivelsen er fullført har venninne jury panelet antageligvis konsumert et par glasser med alkohol der både analyse og kreativitet cellene er på høytspenn. Fornuft og forenkling cellene derimot blir sakte men sikkert dyttet i et mørkt, lumsk hjørne og tilslutt fordufter. Det foretas en grundig gjennomgang iform av analyse og diskusjon. Dette blir da grunnlaget for en solid og strategisk handlingsplan. Enda en flaske vin sprettes opp og fordeles blant jury medlemmene, og til nå løper analyse og kreativitet cellene løpsk. Deretter hagler ulike løsningsforslag fra jury panelet frem til det enes om 1 – 2 valgalternativer og derved kan det settes et forløpig punktum i saken. Hvor effektive og konstruktive forslagene er kan sikkert diskuteres, men til syvende og sist sitter den fortvilte (som forøvrig ikke er så fortvilt lenger) igjen med en følelse av tilfredshet, empowerment, kontroll og oppglødd til å gå ut i verden se problemet rett i øynene og gi det fingeren. Og til det sier jeg bare en ting…SKÅL…problem solved(ihvertfall inntil videre)!!!!!

Hvorfor han svarer og hun ikke forstår

Som en kvinne har du garantert befunnet deg i vriene situasjoner og nærmest automatisk snudd til dine venninner for kritisk vurdering og råd. Hvorfor valget faller på venninnene og ikke menn (enten partner eller kompis) er ikke alltid lett å forklare…det oppleves som det mest riktige. For det er jo ikke slik at menn ikke lytter eller gir gode og nyttige råd, men det eksistere et slags usynlig bånd mellom kvinner som ikke helt kan ordlegges.

Forskjellen mellom menn og kvinner er udiskutabel, menn tenker annerledes, tilnærmer seg problemer forskjellig og tillegger ting ulik betydning. De opplever verden rundt seg gjennom fullstendig ulike filtre. Så når mannen kommer med rikelig innspill føles det liksom ikke nok, kvinnen klarer rett og slett ikke å slå seg til ro med mannens forslag.  Dette skyldes at menn kommunisere på en annen måte enn det kvinner gjør. Menn snakker ikke om følelser og har en praktisk «fix- it» tilnærming til saker og ting hvorav han identifisere problemet, finner en løsning og gå videre. Dette til stor frustrasjon hos kvinner og driver mange til vannvidd.  For lets face it…det er veldig lite interessant for de fleste kvinner å få alle de rette og praktiske løsningene slengt i fleisen når de forteller om hun bitch’en (som er tilfeldigvis en kilde til ekstrem sikling blant mannlige kolleger) på jobben som gjør livet surt bare ved å være tilstede.

Nei å Nei…praktisk løsning my ass! Kvinner la neppe sine problemer reduseres til en quick fix praktisk viss-vass løsning. Kvinner vil høre fraser som; «jeg vet akkurat hvordan du føler» ,«jeg er SÅ enig med deg» eller «Hun har helt sikkert ligget med en haug med menn». Kvinner er intuitive av natur og er verdensmestere på dette området, for det er tross alt bare en annen kvinne som vet hvordan det er å være en kvinne. Bare en annen kvinne vil le med deg til dere begge gråter når det mimres første gang du brukte tampong hvor din beste venninne sto vakt utfor baderommet og leste opp innsettingsinstruksene. Bare en kvinne vil sette pris på den skålen du fant på et antikk marked med farger som matche perfekt til stuen. Så da et det kanskje ikke så rart at kvinner snu til sine venninner når de står ovenfor små og store problemstillinger.