Fargesyn til besvær

«Hvert eneste menneske har ressurser som kan brukes i fellesskapet vårt……. En ressurs jeg håper arbeidsgivere i økende grad vet å verdsette, er den flerkulturelle kompetansen som mange i landet vårt besitter. Norsk ungdom født av foreldre med annen kulturell bakgrunn har en erfaring og en innsikt som blir stadig viktigere for oss i en mindre verden».

–Kong Harald i sin nyttårstale for 2011–

Det norske samfunnet beskrives ofte som åpent, rettferdig og preget av likhet. Denne likheten settes på prøve nå som det vokser frem borgere med røtter fra et annet land. Dette utspiller seg på samfunnsarenaer som arbeidsmarkedet. Ferske tall fra statistisk sentral byrå stadfester at det er langt større andel etniske minoriteter med høyere utdanning som befinner seg i arbeid de er overkvalifiserte for enn tilfellet for etniske nordmenn. Flere forskningsrapporter avslører også at etnisk minoriteter møter større motgang på jobbmarkedet sammenlignet med etnisk norske. Det er en kjent sak at søknader fra kvalifiserte kandidater med minoritetsbakgrunn blir oversett ved utvelgelsesfasen. Og når arbeidsgivere har flere å velge mellom velges som regel søknaden med det merkelige navnet bort til fordel for det gjenkjennelige. Vi hører stadig om etnisk minoriteter som får opptil 500 jobb avslag, vi hører også om dem som får flere invitasjoner til førstegangs intervju etter navnendring til noe norsk klingende. Nordmenn født av foreldre med en annen kulturell bakgrunn blir gitt norsk navn i overbevisning om at barnas hverdag og fremtid blir enklere. Dette er virkeligheten for svært mange ikke-etnisk nordmenn. Det er umåtelig tragisk at personer opplever i 2011 å måtte gå på akkord med sine drømmer og ambisjoner i det tilsynelatende likestilte landet de er (født og) oppvokst i fordi de bærer et annerledes navn og/eller ser noe annerledes ut enn majoritetsbefolkningen.  Det gjør ikke saken enklere når erfaringene til den utstøtte bagataliseres og forsøkt bortforklart av sine etniske norske venner og omverden, for det er vel høyest  utenkelig at majoriteten i det norske samfunn kan faktisk være så smålig. Faktumet er at forskjellsbehandling bunnet i xenofobi er mer utbredt enn det mange nordmenn ønsker å innrømme og når slike personlige og ofte nedverdigende opplevelser gjentatte ganger bortforklares med generelle årsaker undermineres intelligensen til den som lever i den virkeligheten.

Årsakene til den skeive utvelgelsen kan riktig nok være sammensatte, men hvis vi tar for oss de sosiologiske og psykologiske aspektene kan vi kanskje komme frem til noen forklaringer. Den gjennomsnittsnordmannen er oppvokst i et etnisk norsk miljø, har lite eller ingen kontakt med mennesker av en annen kulturell bakgrunn, har et nettverk bestående stort sett av folk som ligner dem selv; utseende,opprinnelse etc. og hadde mer eller mindre sitt første møte (hvis i det hele tatt) med en utenlandsk person i relativt voksent alder. Forvridde, unyanserte og klisjeaktige mediaoverskrifter blir som regel informasjonsbasen flest nordmenn danner sine inntrykk av minoriteter utifra. Det er derfor ikke spesielt nedslående at terskelen for å velge bort noen som trigger negative assosiasjoner eller avviker fra det familiære er lav. Dette er forøvrig noe mange flerkulturelle nordmenn kan bevitne, i f.eks intervjusammenhenger (når de først blir innkalt) opplever de å bli nøyere gransket enn sine etniske norske venner med flere inngående spørsmål og et par ekstra intervjurunder hvor til og med resepsjonisten skal gjøre opp en mening om dem.

Ja, disse naturlige psykologiske og sosiologiske mekanismene innvirker på lederes valg i rekrutteringsprosesser men er dog ikke ensbetydende med ansvarsfraskrivelse. Man ønsker jo å tro at en intelligent arbeidsgiver fra et homogent miljø likevel er full kapabel til å se forbi noe så ubetydelig som etnisitet når det skal velges en kompetent ansatt som kan ta bedriften til nye høyder. Med forutsetning at kandidater er kvalifiserte, hvilken bedrift ved sine fulle fem i en så globalisert verden som vi lever i, tør å selektere kandidater basert på noe så trivielt som mengden melanin produksjon i kroppen eller et tildelt familienavn. Man skulle trodd at menneskelig kompetanse veier mer enn etnisk tilhørighet. I dagens über konkurransepregede marked med kravstore forbrukere  er det forretningsmessig ulogisk at personer med innsikt i nye markeder, evne til å bringe nye tilnærmingsmåter på bordet, har flerkulturell forståelse og språk kompetanse, utelukkes fra arbeidslivet pga. irrasjonelle resoneringer.

Jepp, Norge er et flott land men i likhet med andre land har også det norske samfunnet en god del grums bak den polerte fasaden, og jo tidligere vi erkjenner den usmakelige virkeligheten mange av våre medborgere tvinges til å leve i desto snarere vil vi kunne endre ting til det bedre.

For videre lesing;

http://www.dagbladet.no/2011/01/10/kultur/debatt/kronikk/arbeidsliv/14983307/‘

www.hrnorge.no/Norsk/Nyheter/Nyheter_2010/Ledere+med+fargesyn.b7C_wlLO2P.ips

http://e24.no/makro-og-politikk/article3974348.ece

http://e24.no/makro-og-politikk/article3974372.ece

(Bilder hentet fra db.no og google images)

5 morsomme klipp om rasisme og stereotypier

# 1.

Disney har gang på gang fått gjennomgå for deres til tider rasistiske filmer som spiller på stereotypier av ulike etniske grupper. F.eks sangen til krabben i filmen «Ariel» hvor han med sin distinktiv jamaicansk aksent råder havfruen å bli under vann for  da slipper dem å jobbe. Eller introsangen til Alladin filmen (1992) der personer i Midtøsten skildres som brutale, halshoggende barbarer, med følgende tekst: «I come from a land….where they cut off you ear if they don’t like your face, it’s barberic but hey it’s home…». De endret denne setningen til noe mer diplomatisk; » …where it’s flat and inmense and the heat is intense…» etter oppstyr fra arabere. Disney har måttet føye seg utallige ganger til kritikk også fra afro-amerikanere som mener at afrikanere i Disney filmer ofte fremstilles som dumme, analfabeter og primitive. Bedøm selv! Min personlig favoritt begynner på tid 1:02.

# 2

Italiensk reklame viser en husmor som bytter ut sin bleike dvaske ektemann med en sterk svart mann. Selv ser jeg ikke rasismen i denne, hadde ikke hatt mange damer i mot å bytte ut sine usexy menn med noe mer tiltalende kun ved å putte dem i vaskemaskinen. Det mirakel vaskepulveret ville nok de fleste kvinner har hamstret inn. Døm selv!

# 3

Denne er spesielt morsom og minner meg om Norge og mange nordmenns holdninger ovenfor utledninger. Det klages på at det finnes for mange fremmedkulturelle, men paradoksalt er det flere og flere med utenlandsk bakgrunn som  jobber i helsesektoren og pleier nettopp disse personene med holdningproblemene i deres mest sårbare øyeblikk.

#4

Denne trenger ingen videre introduksjon!

#5

Det er ingenting verre enn uvitenhet som resulterer i uforskammet holdninger og handlinger. Reklamen har vært veldig kontroversiell, men den gir et meget bra bilde av rasismens sanne ansikt. Rasisme gjør en usedvanlig stygg!

Somaliere er samfunnets byller!

Norges fjerde største innvandrerbefolkning, somaliere, utgjør over 23 000  personer. Denne invandrergruppen har kanskje landets verste renommé, de som tilhører denne gruppen blir stemplet som samfunnets verkebyll. Somaliere snakkes om som et folkeslag  med belastninger uten like. De må temmes, bearbeides og stimuleres til å passe inn i det siviliserte samfunn. Individets egenhet har her ingen relevans, hvem man er hviler på storsamfunnets overbevisninger. Lat, khat knaskende, arbeidssky, sosiale snyltere, psykotiske, analfabet er stikkordene som tilskrives  gruppemedlemmene.

Av nysgjerrighet skrev jeg ordet «somaliere» i Googles søkefelt og i løpet av 0.12 sekunder ramlet det inn 37 700 treff med overskrifter som:  «DNA-testing av somaliere og retten til familiegjenforening», «Kaller somaliere for aper», «16-åring gruppevoldtatt av menn av somalisk opprinnelse», «Somaliere er dømt til å mislykkes», «Vil kaste ut somaliere», «Jeg er redd somaliere«, «Somaliere uinteresserte i å jobbe», «Somaliere kan trenge firedoblet dose av antipsykotika». Og i et debatt forum ble det stilt spørsmålet; «er somaliere kunstig fremstilt?»

Dette er kollektiv mobbing og marginalisering på sitt verste. Over 23 000 mennesker grupperes til èn definert kategori; et uhyrlig samfunnsproblem. Det var først etter 319 titler i søkeresultatet at det dukket opp en antydning til positiv omtale. Under tittelen «Vinje vil ha flere somaliere», hvor en ordfører gjør et iherdig forsøk på å forsvare Telemarks 40 somaliske innbyggere ved å rose dem for deres skoleprestasjoner og vennlighet. Hans agenda, å avlive de påstandene som dominerer nordmenns forstillinger om at somaliere i sin helhet er en gjeng latsabber, voldskriminelle og undertrykte slørkledde kvinner. Men godordene forsvinner hen i et hav av hatske  uttalelser fra Norges politikere, samfunnsdebattanter, media og generelle allmennheten.Frem til en ivrig Google-søker når frem til denne hyllesten, har sannsynligvis  de 319 forgående artiklene tatt knekken på mottageligheten for ordførerens ærbødige ord.

Jeg etterlyser en nyansert fremstilling med «gladsak «presentasjoner. Jeg vil se og høre (om) de dyktige, de intellektuelle, de arbeidsomme, de vennlige, de samfunnsbevisste, de vanlige menneskene. Samfunnet trenger å få solskinnshistoriene frem slik at holdninger kan i det hele tatt begynne å endres. Det er langt på tide at de flere tusener som blir urettmessig fratatt sin egenhet, harselert med og foraktet endelig får sitt omdømme gjenoppreist!

Historiens påvirkningskraft…

Kom over en fantastisk dokumentar som tar for seg historien bak rasisme. Denne bør absolutt inngå i skole pesum rundt om i landet. Dokumentaren presenterer historiske hendelser som har hatt og forsatt har stor innvirkning på dagens oppfatninger av ulike raser eller en mer politisk korrekt betegnelse «Etnisk grupper». «Rase» som betegnelse på et annet menneske av ulik opphav er blitt sterkt kritisert av flere intellektuelle som påstår at det er et gammeldags og negativ ladet  begrep.  Jeg har forsovet forståelse for argumentene, det er noe med det ordet som vekker sterke assosiasjoner til kolonitiden, imperialismen, slaveri, utryddelse av flere folkegrupper og sosialdarwinisme som i og for seg hadde stor påvirkning på nazismens raseteorier. Se den HER