De fem BRICS-landene Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika sikter etter å utfordre og rokke ved Verdensbankens dominans gjennom 70 år ved å opprette en investerngsbank. Dersom alt går etter planen samt at BRICS landene lykkes i å holde en viss samstemthet, kan dette muligens være noe av det mest banebrytende fremstøttet for utviklingsland. Man kan si og mene hva man vil, men dette kan være det fremskrittet som «Emerging markets» trenger for å løfte økonomien. Les mer HER.
En undersøkelse av Ernst & Young viser at Afrika innen 2015 vil oppleve 835.892092 milliarder kroner i utenlandske direkteinvesteringer (FDI). Det er anslått at den gjennomsnittlig afrikansk økonomi vil øke kraftig og raskere enn Asia de neste 5 årene. Kampen om å kapre markedsandel i Afrika er dermed godt i gang.
Det er ikke noe tvil om at Afrika fått en del PR den siste tiden som «The continent of opportunities», mange internasjonale selskaper har vendt nesen mot denne verdensdelen. Deriblant Kodak som søker å ikke bare kapre et stort markedsandel i film industrien i land som Kamerun, Ghana og Nigeria, men også etterhvert «ta over». Amerikanske Wall- Mart prøver seg i Sør-Afrika. Coca-Cola planlegger å investere 345.502065 milliarder kroner i Kenya innen 2014. Det Sør-koreanske selskapet Samsung stiller seg også i rekken for å sikre seg markedsandel tidlig i gamet. Elektronikk giganten har siden 2009 vokst seg stor i Afrika ved å etablere seg i flere afrikanske land, mer spesifikt 42 av 52 land på kontinentet. De har nylig offentliggjort deres videre ekspansjonsplaner. Her deklareres en plan om å vokse seg like stor i Afrika som i Kina innen utgangen av 2015. Første steget mot målet blir da å opprette en forskning- og utviklingsenter (R&D) som skal utdanne hele 10 000 ingeniører på kontinentet. Fantastisk sier du..? Ja dette er gode nyheter også fordi The Samsung Electronics Engineering Academy (SEEA) itillegg skal utvikle talent og unge ledere for Afrikas fremtid. Dette initiativet måendog ikke forveksles med en Goodwill misjon selv om det kan umiddelbart fremstår slik. Nei, dette er «Raw business».
So let the games begin!
Kilde: African business review
Dagens næringsliv skriver idag et innlegg om investeringspotensialet i Afrika. Det er en fryd med artikler som forsøker å rette fokus på de positive aspektene ved kontinentet. Med hele 1 milliard mennesker trenger man ikke å være en Einstein til å forstå det kolossale investeringspotensialet i Afrika. Selskaper som Vodafone gjør stor suksess på kontinentet. Det er en rekke land som har god vekst. Det skjer i mange sektorer, men særlig næringsmidler, infrastruktur og forskjellige typer produksjon som er attraktive. Se også tidligere innlegg (Fattigdomsvaksinen,Forretningsmuligheter i Afrika, Tips for forretningsvirksomhet i Afrika). Les artikkelen i Dagens næringsliv her:
Italia, Storbritannia, Russland, China, India har alle egne Vogue versjoner, hvorfor skulle ikke også Afrika hatt sin egen? I 2010 laget den kamerunske fotografen og make-up artisten Mario Epanya en fiktiv VOUGE Afrika serie. Hans misjon var å inspirere til en endelig utgivelse av en Afrika redaksjon ved å presentere forsider slik den kunne sett ut dersom den eksisterte. Ettersom hele 18 land verden over har egne versjoner skulle man tro at Vogue lot seg inspirere, men nei. Forslaget/ideen om Afrika lansering ble avslått uten videre begrunnelse. Men hvem vet, med dagens raske utvikling er det kanskje ikke helt usannsynlig at det i nærmeste fremtid vil bli Afrikas tur til å VOGUE.
«The reason why there won’t be change is that the people that stand to loose from change have all the power, and the people that stand to gain from change have none of the power». –Machiavelli-
Det er oppsiktsvekkende at 20% av verdensbefolkning konsumerer hele 80% av verdensressurser. Slik urettmessig fordeling har i årevis utløst utallige diskusjoner blant samfunnsvitere, økonomer, antropologer, politikere og verdensledere. Fattigdomsproblematikken er fremdeles en kjempedebatt hvor ulike synspunkter og teorier på hvordan man best kan bekjempe denne globale utfordringen blir diskutert og analysert i alle retninger. Men tross dette er det per dags dato omlag 1 millard mennesker rundt om i verden som lever på under 7,5 kroner i døgnet. På førti år har Afrika mottatt hele 1800 milliarder i bistandspenger (fra rikere verdensdel), denne svimlende summen tilsvarer over halvparten av det norske oljefondet. Enda sjokkerende er at samtlige mottagerland er i verre stand idag enn de var for 40 år siden. Fattigdomsdebatten dreier seg som oftest om «Hvordan bli kvitt fattigdom?» mens spørsmålet heller burde lyde; «Hvordan generere velstand?». For å kunne svare på sistnevnte er det nødvendig å bevege seg fra konvensjonelle tankeganger og handlinger til nytenking;
Veien til velstand ligger i forretning og samarbeid, for å oppnå dette må unyanserte og inngrodde forestillinger utfordres slik at det blir rom for anseelse, respekt og likeverdighetsoppfatning. Skaperånden blant de hundretusner av individer i utviklingsland er sterkt undervurdert. Omvending av tankemønstre vil kunne føre til at rike land åpner sine markeder og bygger ned handelsbarrierer (se også tidl.innlegg-Forretningsmuligheter i Afrika). På den måten vil millioner av mennesker/ potensielle entreprenører få en sjanse til å ta kontroll over eget liv og bryte med fattigdommen.
Som de fleste nyhetsoppdaterte har fått med seg, har Kina gjort sitt inntog i Afrika og markerer seg både på det politiske og økonomiske plan. Bare i de siste årene har landet investert 56 milliarder kroner i Afrika. Det er først og fremst råvarer og jordbruksarealer som trekker kinesiske investeringer. Mange asiatiske selskaper lager billige, enkle produkter som er spesielt tilpasset fattige kunder og med sine 1 milliard innbyggere er Afrika et stort marked og gir gode muligheter for Asiatiske produsenter.
Jeg har tidligere uttrykt min moderate begeistring for Kinas fremferd som minner mistenkelig om kolonisering. Likevel kan Kinas strategiske invasjon av Afrikas territorier betraktes som en relativ gunstig affære for begge parter(…kan ihvertfall bli det). Kina sikrer seg gode betingelser og tilgang til naturressurser som olje og gass. Afrikanske land til gjengjeld får en fantastisk mulighet til økonomisk fremgang og får utviklet viktige områder som infrastruktur. Velykket økonomisk vekst vil imidlertid avhenge totalt av Afrikanske lederes evne til å motstå fristelser med tanke på bestikkelser og maktmisbruk. Økonomisk vekst vil hvile på ledernes kapabilitet til å iverksette god økonomisk politikk for investeringene som foretas i landene. De bør også forstå at Kina ikke er i Afrika for å leke «Goodwill». Kina er først og fremst i Afrika for Kina!
Ikke overraskende meddeler USA sin bekymring for Kinas aggressive atferd og frykter at landet vil i løpet av få år være kontinentets viktigste handelspartner. USA har lenge vært en sentral samarbeidspartner for flere Afrikanske land, men det virker som om Kina nå i større grad vurderes av mange land på det Afrikanske kontinentet som den foretrukne samarbeidspartner. Det skyldes hovedsakelig at Kina oppfattes som mer handlekraftig med fokus på forretningssamarbeid. Hvor dette Kinafrika elskov forholdet vil føre hen får tiden vise, i mellomtiden krysses fingrer for at det blir et bærekraftig samarbeid som vil fremme økonomisk vekst i Afrika.
«100 millioner afrikanere lever som deg» lyder overskriften til Aftenpostens første av i alt 5 serier som skal ta for seg de positive endringene på det afrikanske kontinentet. Så langt synes dette lovende, et friskt og herlig initiativ som introduserer den andre siden av en ellers ensidig fremstilling. Jeg i likhet med mange er lut lei av at oppblåste mager og fluebefengte personer skal være den eneste virkeligheten verdt å nevne om Afrika og dets innbyggere. Følg med på denne serien de av dere som ønsker å bli kjent (eller i det minste få litt bedre innblikk) med et annet Afrika enn det som normalt mattes storsamfunnet gjennom diverse kanaler, enten det er u-hjelp/bistand organisasjoners markedsføringsstrategi eller tabloidisert media.
Initiativet til Aftenposten, selv om jeg ikke er enig i alt som er skrevet hittil, gir serien likevel en etterlengtet skildring som viser noe annet enn støv, sult, død og elendighet. Charity Safari deklarerer herved å «Like» Aftenposten…………………..på facebook!
«Africa’s profitability is one of the best kept secrets in today’s world economy»
– Kofi Anan– Tidligere FN generalsekretær
Hos mange trigges en rekke deprimerende assosiasjoner og bilder bare ved å høre ordet «Afrika». Sult, krig, elendighet…er noe av det som automatisk hentes frem i vår kognisjon. Trist nok er disse stikkordene en realitet for omlag 15 av 54 nasjoner på kontinentet. De 15 ekstremt strevende landene holdes som målestokk for resten av kontinentet. De resterende nokså velfungerende landene blir neglisjert, deres renommé males over med store mørke strøk. Som resultat blir flesteparten ikke det minste enset som fullverdige handelspartnere og utelates fra internasjonale investeringslister.
Med de enorme ressursene tatt i betraktning er dette rent sørgelig. Flere afrikanske stater har lagt i en god del innsats for å skape et «business- friendly» klima for lokal investeringer samt foreign direct investment (FDI). Sør-Afrika, Angola, Ghana, Tanzania, Kenya er eksempler på land som har et godt investerings- og forretningsklima. En rekke internasjonale virksomheter har uttrykt at deres investeringer i Afrika har vært svært lønnsomt og innbringende sammenlignet med investeringer i Europeiske land. Tross disse tilbakemeldingene og statlig tiltak som incentiver til utenlandske investorer, går det fortsatt sakte med å tiltrekke investeringer. Mye av årsaken knyttes til forestillingene resten av verden innehar om Afrika. 
I de siste årene har imidlertid flere innsett kontinentets potensial. Men det er fortsatt langt igjen til disse skeive bildene endres i den retningen det bør. Det er en ironi opp i det hele. Vesten «ønsker» sårt å hjelpe Afrika ut av fattigdommen, det sendes store summer gjennom TV-Aksjonen og diverse bistandsprosjekter. Men det som på alvor ville bidratt til økonomisk vekst og løftet mange nasjoner ut av fattigdommen holdes igjen.
Det er flere initiativer som vil ha en betydelig innvirkning på Afrikas økonomisk tilstand. Her snakker vi ikke om krimskrams varer (ofte ubrukelige) som «engasjerte» mennesker drar med seg hjem til Vesten fra safarituren og selger disse som «Afrikansk handelsvarer». Nei, her menes noe mer nevneverdig; investering og likeverdig handelsmuligheter. Områder som infrastruktur, telekommunikasjon, turisme, bygg og eiendom skriker etter investeringer.
Til ettertanke; siden 1970 har samtlige afrikanske land mottatt tilsammen 1800 milliarder norske kroner i bistandspenger. Satt i perspektiv, tilsvarer denne summen over halvparten av det norske oljefondet. Mange afrikanske stater er i verre tilstand idag enn det de var i 1970. Noe må jo være klin ruskende gale. Nytenking er sterkt etterlyst!
Gjør deg kjent med Afrika, vit at Afrika er det 2. største kontinentet i verden og består av 54 individuelle nasjoner. Det er store variasjoner dem imellom; kulturelt, politisk og ikke minst økonomisk. For eks. Sør-Africa er et moderne industriell nasjon, Angola, Sudan og Guinea opplever sterkt økonomisk vekst med olje industrien som driver. Andre nasjoner lever stort sett av landbruk og noen av U-hjelp. Nord-Afrika på sin side er sterkt influert av arabisk og islamsk kultur. Du vil neppe komme særlig langt med en «One-size-fits-all» tilnærming. Det er viktig å sette deg inn i den nasjonen du søker å gjøre forretninger i og utform forretningsplanen deretter. Bruk legitime portaler og organisasjoner som kan bistå deg i planleggingen.
Tips 2; Kontakt myndighetene
Før du starter opp din forretning er det hensiktsmessig å legge frem forretningsplanen for de relevante offisielle kanalene. De kan gi deg den nødvendige informasjonen (administrative, juridiske) knyttet til din plan/idè. Stor fordel dersom du allerede er kjent med landet gjennom organisasjonsarbeid eller internasjonale selskaper og har gjennom disse opparbeidet et kontaktnettverk. Prosessen vil desidert gå langt smidigere og spare deg for en god del hodebry. I Norge kan du søke om økonomisk støtte og rådgivning fra offentlige instanser som ofte spesialiserer seg innen sektoren og/eller det landet du sikter etter.
Tips 3; Vær tilstede
Skal du drive en business i Afrika, må du belage deg på å være tilstede kontinuerlig. Hvis du tenker på å drifte forretningen fra sofaen i hjemlandet gjennom skype og fancy video konferanser er du ille ute. Denne kommunikasjonsmetoden gir bare en illusjon av hva som egentlig foregår. Som alle andre nyoppstartet virksomheter er det helt essensiell med en «hands-on-approach» særlig i startfasen.
Tips 4; Skaff deg en alter ego
Det vil sannsynligvis være perioder der du må oppholde deg utenfor landet. Det er da nyttig om du har en person du stoler på som kan ta seg av dine affærer mens du er borte. Personen bør kunne være DEG i ditt fravær!
Tips 5; Lokal arbeidskraft
Mange utenlandske selskaper tar med seg egen stab fra hjemlandet, det kan være en tabbe spesielt hvis virksomheten er liten eller mellomstor. Har man lokale ansatte vil bedriften fortere integreres i det Afrikanske samfunnet. Ikke bare vil det øke sjansene for suksess, men vil også hjelpe DEG å forstå kulturen i en mye større grad enn det du ville ellers med en homogen stab. Dessuten vil du komme på godsiden til myndighetene og ikke minst tiltrekker deg flere potensiale kunder.
Tips 6; God holdning
Tålmodig, utholdenhet, street smart og sunn fornuft er nøkkelegenskaper du bør tilegne deg kjapt. Lytt til det folk sier, det kan være avgjørende ved evt.ekspansjon. Drop all nazi ovenfra – ned holdning, du trenger DEM mer enn de trenger DEG. Du skaper sterkere og mer langvarige bånd med vennlighet og respektfull holdning ovenfor omgivelsene.
Som mange oppgående mennesker har fått med seg, fant det britiske selskapet Tullow oljefeltet Jubilee i 2007. Afrika har nå fått enda et olje produserende land og f.om desember 2010 braker det løs med kommersiell produksjon. Med potensiell 290,000 fat per dag innen 2020 kan Ghana regnes som et sterkt fremvoksende marked innen olje og gas industrien. Det som imidlertid ligger som en mørk sky over landets entre inn i verdens petroleumsmarked er skrekk historiene fra samtlige Afrikanske nasjoner. Der tross store mengder «petrodollars» som fosser inn i statskassen etterlater et høyt andel av sine innbyggere i total fattigdom. Elitene i landet bor i marmor belagte palasser, spiser seg sanseløs feite på de beste måltidene og sender sine barn til de beste skolene i verden. Det er denne perverse griskheten som kalles for olje eller «ressurs» forbannelsen. Nå er ikke hensikten med dette innlegget å gå inn på elendige ledere og mislykkede statsforvaltning, der vi vet mye av problemene ligger. Det som blir fokuset her er Ghanas forutsetninger for å ikke ende opp som enda en Afrikansk nasjon som faller i olje forbannelsens sykelige rævhull.
Ghana er nå godt ansett på verdensbasis av flere årsaker; f. eks. at de idag har et av de mest effektive skattesystemene i Afrika sør for Sahara, at det har velfungerende demokrati og ytringsfrihet. Enda landet består av ca. 22 mill. innbyggere fordelt på omlag 60 ulike folkegrupper, etnisitet, stammer, religiøs tilhørighet og med over 100 dialekter/språk mellom disse, er landet fortsatt svært fredelig. Ghanesere på generelt basis er konfliktskye og har verken tro på vold eller aggressivt atferd ovenfor sine medmennesker. Takket være dette scorer Ghana høyt både som feriemål blant vestlige turister og investeringsted blant utenlandske investorer.
Ghanas myndigheter har siden funnet av oljen vist genuint ønske og sterk ambisjon om effektiv forvaltning av olje inntektene slik at det gavner landets befolkning. Dette ønsket henger sammen med redselen for å lide samme skjebne som andre petroland i Afrika. Ghana har derfor tatt steget for å motvirke dette ved å etterligne den Norske olje forvaltningsmodellen og har signert kontrakt med Norge, et lite land i Norden som har klart å konvertere oljepengene til bærekraftig økonomisk vekst og velferd. For at Ghana skal lykkes kreves det et godt forvaltningrammeverk og sunn statlig regulering. Like viktig er det å åpne for internasjonale investeringer og deltakelse fra internasjonale olje selskaper som kommer med enorm kapital og velutviklet teknologi. Ikke minst bør all statlig forvaltningsaktiviteter ergo transaksjoner, avtaler, planer og resultater gjøres fullstendig gjennomsiktig for allmennheten slik at korrupsjon minimaliseres. Videre er det også hensiktsmessig at Ghana bruker deler av inntekten på å utvikle andre bærekraftige industrier som vil medføre bl.a. høyere sysselsetning.
Når det gjelder folkets følelser og meninger rundt oljefunnet er de delte. Noen er svært optimistiske og betrakter funnet som en gave til befolkningen mens andre, de som har iboende frykt for hvorvidt formuen vil avle mer grådighet, kaller funnet for «The devils gold». Uansett går landet en veldig spennende tid i møte, og det blir interessant å følge Ghanas ferd og utvikling i fremtiden. Vil landet klare å oppfylle sine ambisjoner og fremstå som rollemodell for andre afrikanske nasjoner eller vil det lide «The Black Gold» forbannelsen? Det vil bare tiden vise.
(Foto: Google images, http://www.foto8.com)
Charity Safari 
