Fargesyn til besvær

«Hvert eneste menneske har ressurser som kan brukes i fellesskapet vårt……. En ressurs jeg håper arbeidsgivere i økende grad vet å verdsette, er den flerkulturelle kompetansen som mange i landet vårt besitter. Norsk ungdom født av foreldre med annen kulturell bakgrunn har en erfaring og en innsikt som blir stadig viktigere for oss i en mindre verden».

–Kong Harald i sin nyttårstale for 2011–

Det norske samfunnet beskrives ofte som åpent, rettferdig og preget av likhet. Denne likheten settes på prøve nå som det vokser frem borgere med røtter fra et annet land. Dette utspiller seg på samfunnsarenaer som arbeidsmarkedet. Ferske tall fra statistisk sentral byrå stadfester at det er langt større andel etniske minoriteter med høyere utdanning som befinner seg i arbeid de er overkvalifiserte for enn tilfellet for etniske nordmenn. Flere forskningsrapporter avslører også at etnisk minoriteter møter større motgang på jobbmarkedet sammenlignet med etnisk norske. Det er en kjent sak at søknader fra kvalifiserte kandidater med minoritetsbakgrunn blir oversett ved utvelgelsesfasen. Og når arbeidsgivere har flere å velge mellom velges som regel søknaden med det merkelige navnet bort til fordel for det gjenkjennelige. Vi hører stadig om etnisk minoriteter som får opptil 500 jobb avslag, vi hører også om dem som får flere invitasjoner til førstegangs intervju etter navnendring til noe norsk klingende. Nordmenn født av foreldre med en annen kulturell bakgrunn blir gitt norsk navn i overbevisning om at barnas hverdag og fremtid blir enklere. Dette er virkeligheten for svært mange ikke-etnisk nordmenn. Det er umåtelig tragisk at personer opplever i 2011 å måtte gå på akkord med sine drømmer og ambisjoner i det tilsynelatende likestilte landet de er (født og) oppvokst i fordi de bærer et annerledes navn og/eller ser noe annerledes ut enn majoritetsbefolkningen.  Det gjør ikke saken enklere når erfaringene til den utstøtte bagataliseres og forsøkt bortforklart av sine etniske norske venner og omverden, for det er vel høyest  utenkelig at majoriteten i det norske samfunn kan faktisk være så smålig. Faktumet er at forskjellsbehandling bunnet i xenofobi er mer utbredt enn det mange nordmenn ønsker å innrømme og når slike personlige og ofte nedverdigende opplevelser gjentatte ganger bortforklares med generelle årsaker undermineres intelligensen til den som lever i den virkeligheten.

Årsakene til den skeive utvelgelsen kan riktig nok være sammensatte, men hvis vi tar for oss de sosiologiske og psykologiske aspektene kan vi kanskje komme frem til noen forklaringer. Den gjennomsnittsnordmannen er oppvokst i et etnisk norsk miljø, har lite eller ingen kontakt med mennesker av en annen kulturell bakgrunn, har et nettverk bestående stort sett av folk som ligner dem selv; utseende,opprinnelse etc. og hadde mer eller mindre sitt første møte (hvis i det hele tatt) med en utenlandsk person i relativt voksent alder. Forvridde, unyanserte og klisjeaktige mediaoverskrifter blir som regel informasjonsbasen flest nordmenn danner sine inntrykk av minoriteter utifra. Det er derfor ikke spesielt nedslående at terskelen for å velge bort noen som trigger negative assosiasjoner eller avviker fra det familiære er lav. Dette er forøvrig noe mange flerkulturelle nordmenn kan bevitne, i f.eks intervjusammenhenger (når de først blir innkalt) opplever de å bli nøyere gransket enn sine etniske norske venner med flere inngående spørsmål og et par ekstra intervjurunder hvor til og med resepsjonisten skal gjøre opp en mening om dem.

Ja, disse naturlige psykologiske og sosiologiske mekanismene innvirker på lederes valg i rekrutteringsprosesser men er dog ikke ensbetydende med ansvarsfraskrivelse. Man ønsker jo å tro at en intelligent arbeidsgiver fra et homogent miljø likevel er full kapabel til å se forbi noe så ubetydelig som etnisitet når det skal velges en kompetent ansatt som kan ta bedriften til nye høyder. Med forutsetning at kandidater er kvalifiserte, hvilken bedrift ved sine fulle fem i en så globalisert verden som vi lever i, tør å selektere kandidater basert på noe så trivielt som mengden melanin produksjon i kroppen eller et tildelt familienavn. Man skulle trodd at menneskelig kompetanse veier mer enn etnisk tilhørighet. I dagens über konkurransepregede marked med kravstore forbrukere  er det forretningsmessig ulogisk at personer med innsikt i nye markeder, evne til å bringe nye tilnærmingsmåter på bordet, har flerkulturell forståelse og språk kompetanse, utelukkes fra arbeidslivet pga. irrasjonelle resoneringer.

Jepp, Norge er et flott land men i likhet med andre land har også det norske samfunnet en god del grums bak den polerte fasaden, og jo tidligere vi erkjenner den usmakelige virkeligheten mange av våre medborgere tvinges til å leve i desto snarere vil vi kunne endre ting til det bedre.

For videre lesing;

http://www.dagbladet.no/2011/01/10/kultur/debatt/kronikk/arbeidsliv/14983307/‘

www.hrnorge.no/Norsk/Nyheter/Nyheter_2010/Ledere+med+fargesyn.b7C_wlLO2P.ips

http://e24.no/makro-og-politikk/article3974348.ece

http://e24.no/makro-og-politikk/article3974372.ece

(Bilder hentet fra db.no og google images)

Kurtiseringens død

Kampen for likestilling mellom kjønnene har vært et viktig og komplekst tema som ikke kan diskuteres på et generelt plan. Likestilling kan diskuteres i relasjon til arbeid; lik lønn for lik arbeid, kvinners innpass i visse mannsdominerte yrker eller at forfremmelser til toppstillinger ofte faller på menn. Vi kan diskutere likestilling i relasjon til samliv og par forhold; kvinnen (enten frivillig eller motvillig) er den som blir værende hjemme med barna. Ved spørsmål om abort, er det kvinnen som har det siste ordet. Ved skilsmisse er det kvinnen som trekker det lengste strået, ihvertfall når det angår barna. Likestilling diskuteres også i relasjon til atferd overfor det motsatte kjønn; en kvinne kan være aggressiv overfor en mann, men ikke omvendt. Kvinnen anses som det svake kjønn og kan åpenlyst uttrykke sine følelser mens en mann, det maskuline kjønnet, forventes å undertrykker sine.

Likestilling og atter likestilling, en sammensatt, innviklet og fragmentert tematikk som utfordrer det tradisjonelle, men visker bort de grunnleggende fysiologiske og psykologiske forskjellene mellom kjønnene. Likestillingsdebatten berører uten tvil flere kritiske samfunnsområder og er ironisk nok ikke spesielt likestillende i mange tilfeller. Det er ikke få ganger mannen opplever å komme til kort eller bli tilsidesatt  i gitte situasjoner fordi sentrale deler av lovverket synes å favoriserer kvinnen.

Likestillingsoppfatning i f.eks. dating sammenheng kan sette en uhyrlig demper på det romantiske når servitøren legger frem regningen. Det oppstår usikkerheter rundt hvem som skal ta frem sin lommebok først og om regningen i såfall skal deles 50/50. For før mannen velger å ta regningen vil han muligens fundere på kvinnens ståsted; vil hun tolke hans gest som en tilnærming til «neste base», (altså i buksa)? Vil kvinnen se på gesten som et overtramp på hennes selvstendighet som en moderne kvinne? Mens kvinnen vil kanskje undre; om hun fremstår som gammeldags ved å la han ta regningen? Vil han forvente «noe» i gjengjeld? Vil han bli pinlig berørt eller fornærmet dersom hun velger å ta delvis eller hele regningen?

Ser vi på likestillingskampen og dens utvikling er det forståelig at det nå er oppstått et samfunn hvor det ikke lenger er en selvfølge at mannen tar regningen som en høflig gest og kvinnen takker ja med et smil uten videre analysering. For den gesten man ellers ville betegnet som manerer i tidligere generasjoner (ikke lengre tilbake enn generasjon x) blir nå diffust og ilegges ulike betydninger. Det å utføre en velmenende handling ovenfor det motsatte kjønn er tildels fornedret og mistenkeliggjort. Det er ikke særlig sjarmerende når en kvinne på en date responderer med, «nei takk, jeg tar den selv jeg», når mannen høflig spør henne om hva hun ønsker å drikke. Det er heller ikke særlig ridderlig når en mann i etterkant av en date understreker sin fantastiske gest med en insinuasjon om at et kyss vil være på sin plass for den (stusslige) koppen med kaffe han spanderte.

Det er ikke til å komme utenom, menn og kvinner er forskjellige, vi ser verden gjennom ulike filtre og vi ønsker å bli behandlet ulikt. Så da kan man stille spørsmålet, er det så galt å omfavne våre ulikheter? Fordi likestilling forveksles med likeverd er begrepet blitt overdimensjonert og kampen som startet for å gi kvinner like rettigheter som menn har nå spunnet til å favne omtrent alle arenaer i vårt moderne samfunn. Det har spunnet i så måte at mange av oss ikke lenger vet hva kampen i utgangspunktet gjaldt. Noen av oss tolker likestillingsbegrepet bokstavelig og overfører det til alle aspekter av livet. Mens andre klamrer seg fortsatt til de gode gamle tradisjonene der en mann skjemmet bort kvinnen ved å kurtisere og kvinnen simpelthen lot mannen gjøre det uten noe skepsis. Vi vil neppe finne veien tilbake til den gode gamle tiden da en kaffe betydde en kaffe og en middag betydde en flott handling. Oppfatningen av gester og manerer på datingfronten er forlengst endret og vil stadig redefineres så lenge likestillingsbegrepet ikke har en presis og helhetlig betydning.

(bilder fra google images)

5 morsomme klipp om rasisme og stereotypier

# 1.

Disney har gang på gang fått gjennomgå for deres til tider rasistiske filmer som spiller på stereotypier av ulike etniske grupper. F.eks sangen til krabben i filmen «Ariel» hvor han med sin distinktiv jamaicansk aksent råder havfruen å bli under vann for  da slipper dem å jobbe. Eller introsangen til Alladin filmen (1992) der personer i Midtøsten skildres som brutale, halshoggende barbarer, med følgende tekst: «I come from a land….where they cut off you ear if they don’t like your face, it’s barberic but hey it’s home…». De endret denne setningen til noe mer diplomatisk; » …where it’s flat and inmense and the heat is intense…» etter oppstyr fra arabere. Disney har måttet føye seg utallige ganger til kritikk også fra afro-amerikanere som mener at afrikanere i Disney filmer ofte fremstilles som dumme, analfabeter og primitive. Bedøm selv! Min personlig favoritt begynner på tid 1:02.

# 2

Italiensk reklame viser en husmor som bytter ut sin bleike dvaske ektemann med en sterk svart mann. Selv ser jeg ikke rasismen i denne, hadde ikke hatt mange damer i mot å bytte ut sine usexy menn med noe mer tiltalende kun ved å putte dem i vaskemaskinen. Det mirakel vaskepulveret ville nok de fleste kvinner har hamstret inn. Døm selv!

# 3

Denne er spesielt morsom og minner meg om Norge og mange nordmenns holdninger ovenfor utledninger. Det klages på at det finnes for mange fremmedkulturelle, men paradoksalt er det flere og flere med utenlandsk bakgrunn som  jobber i helsesektoren og pleier nettopp disse personene med holdningproblemene i deres mest sårbare øyeblikk.

#4

Denne trenger ingen videre introduksjon!

#5

Det er ingenting verre enn uvitenhet som resulterer i uforskammet holdninger og handlinger. Reklamen har vært veldig kontroversiell, men den gir et meget bra bilde av rasismens sanne ansikt. Rasisme gjør en usedvanlig stygg!

Din plassering i søskenflokken bestemmer hvem du er!

Det hender at du kanskje i ny og ne funderer over hvorfor du og dine søsken har blitt så forskjellige enda dere alle er oppvokst med samme mor og far under samme tak. Klart at arv spiller en viktig rolle her, vi er alle predisponible for visse personlighetstrekk og iboende egenskaper som fostres av miljøet.

Som den førstefødte i søskenflokken min var det noen fordeler. Som mor og fars førstefødte fikk jeg uendelig mye oppmerksomhet, jeg var deres øyensten. Baksiden var at jeg også var prøvekaninen, gjenstand for prøving og feiling. Og da min lillebror kom til verden ble jeg detronisert og ufrivillig tildelt en ansvarsrolle. Enda det bare var få år mellom oss var jeg den som måtte passe på ham. Fikk som regel skylda for alt den lille djevelen gjorde, for han var minst og visste ikke bedre. Når han falt og slo seg på lekeplassen fikk jeg kjeft for hans uforsiktighet. Han fikk ros for sitt skolehåndverk, jeg derimot fikk et lite nikk om jeg var heldig, for det skulle bare mangle at jeg laget noe bra. Jeg ble konstant sendt til butikken for å kjøpe hans bleier, rydde opp etter han, lage maten hans og slik foregikk det opp gjennom hele oppveksten. Jeg var eldst og måtte alltid vite bedre, gjøre bedre, ta ansvar og være et godt forbilde…jeg kunne ikke feile.

Foreldre behandler aldri sine barn likt selv om de tror det,og det er bevist at foreldre kjefter mer på sitt eldste barn enn sitt senere fødte. Slik forskjellsbehandling pågår gjennom hele oppveksten og fortsetter i voksen alder. Med det utgangspunktet er det ikke rart at man blir forskjellige og velger ulikt.

Eldste barn får oftest prestasjonspress bevisst eller ubevisst fra sine foreldre og dette vises i valg og roller barna inntrer senere i livet. Studier viser at blant ledere, presidenter og topp idrettsutøvere vil man finne flest førstefødte. Det forklarer kanskje hvorfor jeg selv har fått tildelt eller påtatt meg ansvarsroller og lederrolle i karrièreveien. Jeg har jo tross alt (ufrivillig) fått mange års gratis ledertrening. I venneflokken er jeg den som initierer, organiserer og planlegger ting.  Jeg har en umettelig konkurranse instinkt og vil prestere i det meste jeg foretar meg. Studier viser også at blant idol-deltakere, fallskjermhoppere, globetrottere, kunstnere og artister finner man flest yngste/senerefødte. Det er ingen stor gåte, yngstefødte «babyen» i familien får en langt mer frigjort oppdragelse, for når de kommer til verden har foreldre lært av sine feil med tidligere fødte og unngår dermed fallgruvene. Det høres idyllisk ut å være sistefødte, friere tøyler, masse ros, kos og kjærlighet, ulempen derimot er at de aldri blir kvitt «baby» stemplet og må kontinuerlig streve for å bli tatt seriøs både av sine eldre søsken og foreldre.

Uansett plassering i søskenflokken har det sine fordeler og ulemper, men det er slående hvordan nettopp denne plasseringen avgjør dine valg, roller , partnervalg, drømmer…ja så å si hvem du er!

Hva var du i søskenflokken?? Legg en kommentar.

For dere som synes dette er et morsomt tema: Anbefales boka, «Lillesøster hopper fallskjerm» av Elisabeth Schonbeck.

Hvordan kvinner løser mannfolk problemer

La oss ta en titt på kvinners problemløsning prosess i en situasjon som omhandler f.eks det motsatte kjønn. Venninneflokken «et jury panel» samles til en hel aften for følelsedeling. Vin og snacks står på menyen og alle setter seg rundt den fortvilte. Vinen sprettes opp og delibereringen er igang. Den fortvilte blir bedt om å gi en detaljert beskrivelse av situasjonen/hendelsen fra start til slutt….herunder hva som ble sagt, hvordan og i hvilket tonefall, også kroppsspråk blir lagt ekstremt vekt på (…for hvis mannen blunket idet han ga et fortryllende kompliment kan det avsløre hans indre tanker og evt. skjulte motiver).Til den inngående beskrivelsen er fullført har venninne jury panelet antageligvis konsumert et par glasser med alkohol der både analyse og kreativitet cellene er på høytspenn. Fornuft og forenkling cellene derimot blir sakte men sikkert dyttet i et mørkt, lumsk hjørne og tilslutt fordufter. Det foretas en grundig gjennomgang iform av analyse og diskusjon. Dette blir da grunnlaget for en solid og strategisk handlingsplan. Enda en flaske vin sprettes opp og fordeles blant jury medlemmene, og til nå løper analyse og kreativitet cellene løpsk. Deretter hagler ulike løsningsforslag fra jury panelet frem til det enes om 1 – 2 valgalternativer og derved kan det settes et forløpig punktum i saken. Hvor effektive og konstruktive forslagene er kan sikkert diskuteres, men til syvende og sist sitter den fortvilte (som forøvrig ikke er så fortvilt lenger) igjen med en følelse av tilfredshet, empowerment, kontroll og oppglødd til å gå ut i verden se problemet rett i øynene og gi det fingeren. Og til det sier jeg bare en ting…SKÅL…problem solved(ihvertfall inntil videre)!!!!!

Hvorfor han svarer og hun ikke forstår

Som en kvinne har du garantert befunnet deg i vriene situasjoner og nærmest automatisk snudd til dine venninner for kritisk vurdering og råd. Hvorfor valget faller på venninnene og ikke menn (enten partner eller kompis) er ikke alltid lett å forklare…det oppleves som det mest riktige. For det er jo ikke slik at menn ikke lytter eller gir gode og nyttige råd, men det eksistere et slags usynlig bånd mellom kvinner som ikke helt kan ordlegges.

Forskjellen mellom menn og kvinner er udiskutabel, menn tenker annerledes, tilnærmer seg problemer forskjellig og tillegger ting ulik betydning. De opplever verden rundt seg gjennom fullstendig ulike filtre. Så når mannen kommer med rikelig innspill føles det liksom ikke nok, kvinnen klarer rett og slett ikke å slå seg til ro med mannens forslag.  Dette skyldes at menn kommunisere på en annen måte enn det kvinner gjør. Menn snakker ikke om følelser og har en praktisk «fix- it» tilnærming til saker og ting hvorav han identifisere problemet, finner en løsning og gå videre. Dette til stor frustrasjon hos kvinner og driver mange til vannvidd.  For lets face it…det er veldig lite interessant for de fleste kvinner å få alle de rette og praktiske løsningene slengt i fleisen når de forteller om hun bitch’en (som er tilfeldigvis en kilde til ekstrem sikling blant mannlige kolleger) på jobben som gjør livet surt bare ved å være tilstede.

Nei å Nei…praktisk løsning my ass! Kvinner la neppe sine problemer reduseres til en quick fix praktisk viss-vass løsning. Kvinner vil høre fraser som; «jeg vet akkurat hvordan du føler» ,«jeg er SÅ enig med deg» eller «Hun har helt sikkert ligget med en haug med menn». Kvinner er intuitive av natur og er verdensmestere på dette området, for det er tross alt bare en annen kvinne som vet hvordan det er å være en kvinne. Bare en annen kvinne vil le med deg til dere begge gråter når det mimres første gang du brukte tampong hvor din beste venninne sto vakt utfor baderommet og leste opp innsettingsinstruksene. Bare en kvinne vil sette pris på den skålen du fant på et antikk marked med farger som matche perfekt til stuen. Så da et det kanskje ikke så rart at kvinner snu til sine venninner når de står ovenfor små og store problemstillinger.