Kurtiseringens død

Kampen for likestilling mellom kjønnene har vært et viktig og komplekst tema som ikke kan diskuteres på et generelt plan. Likestilling kan diskuteres i relasjon til arbeid; lik lønn for lik arbeid, kvinners innpass i visse mannsdominerte yrker eller at forfremmelser til toppstillinger ofte faller på menn. Vi kan diskutere likestilling i relasjon til samliv og par forhold; kvinnen (enten frivillig eller motvillig) er den som blir værende hjemme med barna. Ved spørsmål om abort, er det kvinnen som har det siste ordet. Ved skilsmisse er det kvinnen som trekker det lengste strået, ihvertfall når det angår barna. Likestilling diskuteres også i relasjon til atferd overfor det motsatte kjønn; en kvinne kan være aggressiv overfor en mann, men ikke omvendt. Kvinnen anses som det svake kjønn og kan åpenlyst uttrykke sine følelser mens en mann, det maskuline kjønnet, forventes å undertrykker sine.

Likestilling og atter likestilling, en sammensatt, innviklet og fragmentert tematikk som utfordrer det tradisjonelle, men visker bort de grunnleggende fysiologiske og psykologiske forskjellene mellom kjønnene. Likestillingsdebatten berører uten tvil flere kritiske samfunnsområder og er ironisk nok ikke spesielt likestillende i mange tilfeller. Det er ikke få ganger mannen opplever å komme til kort eller bli tilsidesatt  i gitte situasjoner fordi sentrale deler av lovverket synes å favoriserer kvinnen.

Likestillingsoppfatning i f.eks. dating sammenheng kan sette en uhyrlig demper på det romantiske når servitøren legger frem regningen. Det oppstår usikkerheter rundt hvem som skal ta frem sin lommebok først og om regningen i såfall skal deles 50/50. For før mannen velger å ta regningen vil han muligens fundere på kvinnens ståsted; vil hun tolke hans gest som en tilnærming til «neste base», (altså i buksa)? Vil kvinnen se på gesten som et overtramp på hennes selvstendighet som en moderne kvinne? Mens kvinnen vil kanskje undre; om hun fremstår som gammeldags ved å la han ta regningen? Vil han forvente «noe» i gjengjeld? Vil han bli pinlig berørt eller fornærmet dersom hun velger å ta delvis eller hele regningen?

Ser vi på likestillingskampen og dens utvikling er det forståelig at det nå er oppstått et samfunn hvor det ikke lenger er en selvfølge at mannen tar regningen som en høflig gest og kvinnen takker ja med et smil uten videre analysering. For den gesten man ellers ville betegnet som manerer i tidligere generasjoner (ikke lengre tilbake enn generasjon x) blir nå diffust og ilegges ulike betydninger. Det å utføre en velmenende handling ovenfor det motsatte kjønn er tildels fornedret og mistenkeliggjort. Det er ikke særlig sjarmerende når en kvinne på en date responderer med, «nei takk, jeg tar den selv jeg», når mannen høflig spør henne om hva hun ønsker å drikke. Det er heller ikke særlig ridderlig når en mann i etterkant av en date understreker sin fantastiske gest med en insinuasjon om at et kyss vil være på sin plass for den (stusslige) koppen med kaffe han spanderte.

Det er ikke til å komme utenom, menn og kvinner er forskjellige, vi ser verden gjennom ulike filtre og vi ønsker å bli behandlet ulikt. Så da kan man stille spørsmålet, er det så galt å omfavne våre ulikheter? Fordi likestilling forveksles med likeverd er begrepet blitt overdimensjonert og kampen som startet for å gi kvinner like rettigheter som menn har nå spunnet til å favne omtrent alle arenaer i vårt moderne samfunn. Det har spunnet i så måte at mange av oss ikke lenger vet hva kampen i utgangspunktet gjaldt. Noen av oss tolker likestillingsbegrepet bokstavelig og overfører det til alle aspekter av livet. Mens andre klamrer seg fortsatt til de gode gamle tradisjonene der en mann skjemmet bort kvinnen ved å kurtisere og kvinnen simpelthen lot mannen gjøre det uten noe skepsis. Vi vil neppe finne veien tilbake til den gode gamle tiden da en kaffe betydde en kaffe og en middag betydde en flott handling. Oppfatningen av gester og manerer på datingfronten er forlengst endret og vil stadig redefineres så lenge likestillingsbegrepet ikke har en presis og helhetlig betydning.

(bilder fra google images)

ASOS goes Afrique

Den populære online butikken ASOS.com lanserte ifjor sitt Afrika kolleksjon initiativ, hvor de samarbeider med en frivillig organisasjon (SOKO) som ansetter kenyanske skreddere. Klærne er håndlagede men selve designen er det ulike prominente motedesignere som står for. Initiativet har til hensikt å gi arbeiderne gode arbeidsbetingelser, skape arbeidsplasser og oppmuntre til entreprenørskap i Kenya samtidig tilfredsstille den økende etterspørselen etter afrikansk design i det vestlige marked. Kolleksjonen ble utsolgt med det samme de ble lagt ut. Men det er kommet inn nye så de av dere som ønsker en autentisk, unik «high fashion» afrikansk plagg kan se kolleksjonen her.

 

Andre  online butikker som også har Afrikansk (inspirert) mote er; Lalesso.com , Agnes and Lola.com

ARISE Magazine

ARISE Magazine er Afrikas første globale mote og kulturblad som profilerer Afrikanske suksesshistorier innen mote, musikk, forretning og politikk. Bladet viser den moderne Afrika, den delen som sjelden kommer frem i internasjonale medier. Bladet har siden sin lansering i 2008 gjort enorm suksess både i afrikanske land og internasjonalt. En rekke profilerte celebriteter og kjendiser som bl.a. Akon, Naomi Campbell, Iman, Beyoncè, Alicia Keys og politikere som Collin Powell, Kofi Anan har bidratt i mer eller mindre grad til bladets suksess ved å stille opp på coveret, i reportasjer, på events eller gjennom » buzz».

Bladets misjon er å balansere en ellers unyansert fremstilling av Afrika og dets innbyggere ved å presentere afrikanere og personer med afrikanske røtter som har gjort suksess eller seg bemerket på mote, kultur, politikk og forretningsfronten. Bladet har også lansert egne Fashion week events hvor de introduserer afrikanske designere på internasjonale arenaer som f.eks New York fashion week.

ARISE Magazine entreer verden på et fabelaktig tidspunkt – Afrika er i medvind, afrikansk design/kultur får et stadig større marked både i Afrika og globalt. Du kan besøke online magazinet her. Men befinner du deg tilfeldigvis i London, New York, Paris, Milano, Nigeria eller Sør-Afrika kan du ta med deg et eksemplar(eller to) av ARISE Magazine. Sjekk også ut bladets Facebook side her.

5 morsomme klipp om rasisme og stereotypier

# 1.

Disney har gang på gang fått gjennomgå for deres til tider rasistiske filmer som spiller på stereotypier av ulike etniske grupper. F.eks sangen til krabben i filmen «Ariel» hvor han med sin distinktiv jamaicansk aksent råder havfruen å bli under vann for  da slipper dem å jobbe. Eller introsangen til Alladin filmen (1992) der personer i Midtøsten skildres som brutale, halshoggende barbarer, med følgende tekst: «I come from a land….where they cut off you ear if they don’t like your face, it’s barberic but hey it’s home…». De endret denne setningen til noe mer diplomatisk; » …where it’s flat and inmense and the heat is intense…» etter oppstyr fra arabere. Disney har måttet føye seg utallige ganger til kritikk også fra afro-amerikanere som mener at afrikanere i Disney filmer ofte fremstilles som dumme, analfabeter og primitive. Bedøm selv! Min personlig favoritt begynner på tid 1:02.

# 2

Italiensk reklame viser en husmor som bytter ut sin bleike dvaske ektemann med en sterk svart mann. Selv ser jeg ikke rasismen i denne, hadde ikke hatt mange damer i mot å bytte ut sine usexy menn med noe mer tiltalende kun ved å putte dem i vaskemaskinen. Det mirakel vaskepulveret ville nok de fleste kvinner har hamstret inn. Døm selv!

# 3

Denne er spesielt morsom og minner meg om Norge og mange nordmenns holdninger ovenfor utledninger. Det klages på at det finnes for mange fremmedkulturelle, men paradoksalt er det flere og flere med utenlandsk bakgrunn som  jobber i helsesektoren og pleier nettopp disse personene med holdningproblemene i deres mest sårbare øyeblikk.

#4

Denne trenger ingen videre introduksjon!

#5

Det er ingenting verre enn uvitenhet som resulterer i uforskammet holdninger og handlinger. Reklamen har vært veldig kontroversiell, men den gir et meget bra bilde av rasismens sanne ansikt. Rasisme gjør en usedvanlig stygg!

Nytt år – Nye dører

“The first step towards getting somewhere is to decide that you are not going to stay where you are.”

Om ikke så altfor lenge takker 2010 for seg, for alltid, og inn kommer 2011 med nye utfordringer, muligheter og lærdom. 2010 for noen har innbært sorg, blod, svette og tårer mens for andre glede, håp og muligheter. Noen har tatt farvel med denne verden og gitt rom for at nye sjeler kan si hallo. Noen vil huske 2010 som et fantastisk år hvor drømmer gikk i oppfyllelse likeså vil noen huske 2010 som et hersens år som ikke gikk fort nok unna. Andre vil huske 2010 som et helt vanlig år verken merkverdig eller nevneverdig som har gått forbi slik alle de andre forgående årene. Uansett hva 2010 har betydd for deg er 2011 en åpningsport til nye begivenheter som venter på å oppleves. Ingen av oss vet hva dette nye året vil bringe, men sant skal være sagt er det i alles interesse at året bringer med seg åpenbaringer, klokskap, kunnskap, toleranse, åpenhet og nye bekjentskap.

For Charity safari sin del er dette listen for hva 2011 kan godt inneholde:

1. Færre, aller helst ingen Islam debatt av noe slag – verden har altfor mange langt viktigere temaer som fortjener oppmerksomhet og engasjement.
2. Endring i bistandsorganisasjoners markedsføringstrategi – la oss se positive sider av den 3.verden i neste TV-aksjon (vi glemmer at vi tross alt er mer like enn ulike)
3. Lavere arbeidsledighet– både her hjemme og i utlandet
4. Færre ledere med fargesyn – vil se færre høy kompetente personer med utenlandsk bakgrunn i jobber langt under det deres kompetanse og evne tilsier.
5. Ned noen kilo – 5 kilo lettere i løpet av 2011
6. Flere «ikke-etnisk norske» ansikter på TV – her snakker vi ikke nyhetsoverskrifter
7. Færre reality programmer – à la Robinsonekspedisjonen, Paradise hotell
8. Fjernet NRK lisens – NRK endelig skjønner at lisensen er usanselig gammeldags
9. INGEN flere sosiopater med strap-on bomber
10. Og selvfølgelig mer fred og harmoni på jord

 

Godt nyttår til dere, make it a good one!

Afrikansk mote – VLISCO

VLISCO, et Nederlandsk selskap som har designet og produsert fargerike tekstil (også kalt Dutch Wax) for afrikanske konsumenter siden 1846. Deres tekstil har spilt en vesentlig rolle i Vest og Sentral Afrikas kultur såvel som det tradisjonelle motebildet (se også tidl. innlegg:Fra Afrika til Gucci). Tradisjonelt er det vanlig å eie et skreddersydd plagg av Vlisco. Tekstilen er eksklusivt og relativt dyr, det kan likestilles med statusen som tilskrives internasjonale merker som f.eks Gucci og Armani. Vlisco tekstil er en materiell gode, eierskap indikerer/symboliserer ens (tilsynelatende) velstand og sosial rangering. Kvaliteten er upåklagelig, tekstilen er enormt slitesterk og holder seg i årevis. Selskapet har eksistert i over 150 år og omsetter for titalls millioner dollar årlig, de er sett og vis et levende testament på kjøpekraften i mange Afrikanske land. De har gjort usedvanlig suksess på å trår der mange ikke våger eller enser. De har spesialisert seg på et marked som altfor ofte undervurderes av resten av verden. Vlisco har unike, inspirerende og ekspressive design som treffer målgruppen ned til ryggmargen. Synd for de selskapene verden over som fortsatt ikke har skjønt de kommersielle mulighetene på kontinentet. Du kan besøke Vlisco her. PS: Legg merke til den vakre Fredrikstad jenta, Sonja Wanda på to av bildene.

Sjekk også den kule VLISCO reklamesnutten med Sonja Wanda.

Stereotypiens utkårede

En eldre kvinne kom bort til meg i en matbutikk med et varmt vennlig smil om munnen og spurte meg hvordan jeg hadde det, jeg svarte bare bra og smilte høflig tilbake. Hun ble stående en liten stund til å kikket på meg med et sympatisk uttrykk og sukket…og sier tilslutt; «det er nå godt at du fikk komme deg til et trygt og godt land». Hun strøk meg på ryggen og gikk videre.

****

En annen episode var på en fest hvor en relativt oppegående kar på ca. 30år kommer bort for å meddele sin sympati for all elendigheten Afrika går gjennom  og ville bare nevne at han var temmelig glad for at det Afrikanske folk endelig har tatt til  fornuft og innsatt Nelson Mandela som Afrikas president.

****

En ung mann (en jurist) jeg kom i prat med under et seminar. Han spurte meg hvor jeg hadde mine røtter. Jeg svarte Ghana og for å holde samtalen igang spurte jeg ham om han noen gang hadde vært der eller andre deler av Afrika for den saks skyld. Han svarte med at han aldri hadde vært i Afrika, MEN hadde vært i Egypt en gang. Min naturlig respons var å gjør han oppmerksom på at Egypt ligger i Afrika. Han sa; tjaa…men det er jo ikke sånn…du vet…Afrika, Afrika. Jeg spør om han kunne utdype utsagnet…Han svarte så: nei du vet…ikke sånn ordentlig Afrika…liksom sånn man ser på TV, Afrika.

****

Foruten det at Afrika omtales ofte som et land heller enn et gigantisk kontinent bestående av 54 ulike nasjoner med svært ulike kulturer, er den mest utbredt stereotypien sannsynligvis oppfatningen om at hele kontinentet er en stor tragedie som preges av håpløshet,  katastrofer, sult, anarki osv. Dekningen av Afrika gjennom flere tiår dreier seg om kaos og elendighet hvor tilstøvet, utmagrede barn og voksne svermet av fluer sitter i kokende varme med uttrykk i ansiktene som skriker smerte, sorg og hjelpeløshet. Det er naturlig å anta at denne stereotypien skyldes media oppslag der mennesker i den Vestlige verdensdelen i årevis er blitt bombardert med grove bilder og tårevåte historier som fremstiller det Afrikanske kontinentet og dets innbyggere som stakkarslige og passive mottagere av Europeisk godvilje.  Dette danner krasse forestillinger om at Afrikanere er evneveike, usiviliserte vesener som ikke har intellektuell kapasitet til å verken tenke selv eller lære og må ha hjelp utenfra.

Konsekvensen av slike fremstillinger er at det kan gå selvtilliten løs hos mange personer med Afrikansk tilhørighet, og fremmer frustrasjon og kanskje til og med mindreverdighets komplekser, særlig dersom de bor i Vesten hvor media bilder viser kun ÈN side av virkeligheten. En virkelighet som de omtalte kanskje ikke helt identifiserer seg med. Bistandsmiljøet må ta en del av skylda i disse skeive oppfatningene av den 3.verden.  Ved bruk  av gammeldagse og ensporede presentasjoner maler de Afrika som håpløst og hjelpeløst- Målet; å fremprovosere en cocktail av emosjoner som består av blant annet sympati, empati, avsky, tristhet, skyld, kvalme…osv osv

Nå…en liten innføring i bistandsmiljøets markedsføring- og kommunikasjonsstrategi; Alle bistandorganisasjoner representerer et formål og for å kunne nå sine mål former de informasjon som skal fenge oppmerksomheten til ønsket givere. Informasjonen som konstrueres har til hensikt å treffe samvittigheten til de rikeste. Ergo de mest tragiske bilder og historier plasseres strategisk på diverse kommunikasjonskanaler; TV, nettet, blader, aviser etc.  Den skreddesydde informasjonen vekker som regel sympati heller enn respekt hos målgruppene og fører til at de åpner lommeboken og pugger ut flere millioner i håp om å endre situasjonenstilstand. Og for bistandsorganisasjonene er en slik oppslutning lik «Mission accomplised».

Som resultat holdes stereotypien om Afrika og generelt 3.verden vedlike. Europeiske innbyggere med Afrikansk opphav blir på hverdagbasis møtt med «sympatiske» øyner som dessverre ikke alltid lyser respekt og likeverdighet.

Jeg ser frem til den dagen når media og ikke minst bistandsorganisasjoner kan presentere nyanserte bilder av dagens Afrika. Et Afrika i endring!!

Denne klippen gir en bitte liten smakbit av en annen side av virkeligheten (Kilde).

Din plassering i søskenflokken bestemmer hvem du er!

Det hender at du kanskje i ny og ne funderer over hvorfor du og dine søsken har blitt så forskjellige enda dere alle er oppvokst med samme mor og far under samme tak. Klart at arv spiller en viktig rolle her, vi er alle predisponible for visse personlighetstrekk og iboende egenskaper som fostres av miljøet.

Som den førstefødte i søskenflokken min var det noen fordeler. Som mor og fars førstefødte fikk jeg uendelig mye oppmerksomhet, jeg var deres øyensten. Baksiden var at jeg også var prøvekaninen, gjenstand for prøving og feiling. Og da min lillebror kom til verden ble jeg detronisert og ufrivillig tildelt en ansvarsrolle. Enda det bare var få år mellom oss var jeg den som måtte passe på ham. Fikk som regel skylda for alt den lille djevelen gjorde, for han var minst og visste ikke bedre. Når han falt og slo seg på lekeplassen fikk jeg kjeft for hans uforsiktighet. Han fikk ros for sitt skolehåndverk, jeg derimot fikk et lite nikk om jeg var heldig, for det skulle bare mangle at jeg laget noe bra. Jeg ble konstant sendt til butikken for å kjøpe hans bleier, rydde opp etter han, lage maten hans og slik foregikk det opp gjennom hele oppveksten. Jeg var eldst og måtte alltid vite bedre, gjøre bedre, ta ansvar og være et godt forbilde…jeg kunne ikke feile.

Foreldre behandler aldri sine barn likt selv om de tror det,og det er bevist at foreldre kjefter mer på sitt eldste barn enn sitt senere fødte. Slik forskjellsbehandling pågår gjennom hele oppveksten og fortsetter i voksen alder. Med det utgangspunktet er det ikke rart at man blir forskjellige og velger ulikt.

Eldste barn får oftest prestasjonspress bevisst eller ubevisst fra sine foreldre og dette vises i valg og roller barna inntrer senere i livet. Studier viser at blant ledere, presidenter og topp idrettsutøvere vil man finne flest førstefødte. Det forklarer kanskje hvorfor jeg selv har fått tildelt eller påtatt meg ansvarsroller og lederrolle i karrièreveien. Jeg har jo tross alt (ufrivillig) fått mange års gratis ledertrening. I venneflokken er jeg den som initierer, organiserer og planlegger ting.  Jeg har en umettelig konkurranse instinkt og vil prestere i det meste jeg foretar meg. Studier viser også at blant idol-deltakere, fallskjermhoppere, globetrottere, kunstnere og artister finner man flest yngste/senerefødte. Det er ingen stor gåte, yngstefødte «babyen» i familien får en langt mer frigjort oppdragelse, for når de kommer til verden har foreldre lært av sine feil med tidligere fødte og unngår dermed fallgruvene. Det høres idyllisk ut å være sistefødte, friere tøyler, masse ros, kos og kjærlighet, ulempen derimot er at de aldri blir kvitt «baby» stemplet og må kontinuerlig streve for å bli tatt seriøs både av sine eldre søsken og foreldre.

Uansett plassering i søskenflokken har det sine fordeler og ulemper, men det er slående hvordan nettopp denne plasseringen avgjør dine valg, roller , partnervalg, drømmer…ja så å si hvem du er!

Hva var du i søskenflokken?? Legg en kommentar.

For dere som synes dette er et morsomt tema: Anbefales boka, «Lillesøster hopper fallskjerm» av Elisabeth Schonbeck.

Fattigdomsvaksinen

«The reason why there won’t be change is that the people that stand to loose from change have all the power, and the people that stand to gain from change have none of the power». –Machiavelli-

 

Det er oppsiktsvekkende at 20% av verdensbefolkning konsumerer hele 80% av verdensressurser. Slik  urettmessig fordeling har i årevis utløst utallige diskusjoner blant samfunnsvitere, økonomer, antropologer, politikere og verdensledere. Fattigdomsproblematikken er fremdeles en kjempedebatt hvor ulike synspunkter og teorier på hvordan man best kan bekjempe denne globale utfordringen blir diskutert og analysert i alle retninger. Men tross dette er det per dags dato omlag 1 millard mennesker rundt om i verden som lever på under 7,5 kroner i døgnet. På førti år har Afrika mottatt hele 1800 milliarder i bistandspenger (fra rikere verdensdel), denne svimlende summen tilsvarer over halvparten av det norske oljefondet. Enda sjokkerende er at samtlige mottagerland er  i verre stand idag enn de var for 40 år siden. Fattigdomsdebatten dreier seg som oftest om «Hvordan bli kvitt fattigdom?» mens spørsmålet heller burde lyde; «Hvordan generere velstand?». For å kunne svare på sistnevnte er det nødvendig å bevege seg fra konvensjonelle tankeganger og handlinger til nytenking;

• Fra bistand/u-hjelp til forretning
• Fra fattigdomutryddelse til velstandutvikling
• Fra paternalisme til partnerskap
• Fra «hand-outs» til investeringer
• Fra å se på fattige som byrde og passive mottagere til kreative skapere
• Fra å anse individer og økonomier som eksperimenter til å sikte etter solidaritet med fattige
• Fra avhengighetsoppmuntring til integrering av fattige i et netverk av produktivitet og idèutveksling
• Fra subsidiering og proteksjonisme til åpen handel og konkurranse

Veien til velstand ligger i forretning og samarbeid, for å oppnå dette må unyanserte og inngrodde forestillinger utfordres slik at det blir rom for anseelse, respekt og likeverdighetsoppfatning.  Skaperånden blant de hundretusner av individer i utviklingsland er sterkt undervurdert. Omvending av tankemønstre vil kunne føre til at rike land åpner sine markeder og bygger ned handelsbarrierer (se også tidl.innlegg-Forretningsmuligheter i Afrika). På den måten vil millioner av mennesker/ potensielle entreprenører få en sjanse til å ta kontroll over eget liv og bryte med fattigdommen.

http://www.povertycure.org/

Kina+Afrika= (u) sant

Som de fleste nyhetsoppdaterte har fått med seg, har Kina gjort sitt inntog i Afrika og markerer seg både på det politiske og økonomiske plan. Bare i de siste årene har landet investert 56 milliarder kroner i Afrika. Det er først og fremst råvarer og jordbruksarealer som trekker kinesiske investeringer. Mange asiatiske selskaper lager billige, enkle produkter som er spesielt tilpasset fattige kunder og med sine 1 milliard innbyggere er Afrika et stort marked og gir gode muligheter for Asiatiske produsenter.

Jeg har tidligere uttrykt min moderate begeistring for Kinas fremferd som minner mistenkelig om kolonisering. Likevel kan Kinas strategiske invasjon av Afrikas territorier betraktes som en relativ gunstig affære for begge parter(…kan ihvertfall bli det). Kina sikrer seg gode betingelser og tilgang til naturressurser som olje og gass. Afrikanske land til gjengjeld får en fantastisk mulighet til økonomisk fremgang og får utviklet viktige områder som infrastruktur. Velykket økonomisk vekst vil imidlertid avhenge totalt av Afrikanske lederes evne til å motstå fristelser med tanke på bestikkelser og maktmisbruk.  Økonomisk vekst vil hvile på ledernes kapabilitet til å iverksette god økonomisk politikk for investeringene som foretas i landene. De bør også forstå at Kina ikke er i Afrika for å leke «Goodwill». Kina er først og fremst i Afrika for Kina!

Ikke overraskende meddeler USA sin bekymring for Kinas aggressive atferd og frykter at landet vil i løpet av få år være kontinentets viktigste handelspartner. USA har lenge vært en sentral samarbeidspartner for flere Afrikanske land, men det virker som om Kina nå i større grad vurderes av mange land på det Afrikanske kontinentet som den foretrukne samarbeidspartner. Det skyldes hovedsakelig at Kina oppfattes som mer handlekraftig med fokus på forretningssamarbeid. Hvor dette Kinafrika elskov forholdet vil føre hen får tiden vise, i mellomtiden krysses fingrer for at det blir et bærekraftig samarbeid som vil fremme økonomisk vekst i Afrika.